Har du merket deg hvor ofte menn er sitert og avbildet i avisene i forhold til kvinner? Ta for deg din lokalavis eller fylkesavis i en uke og ta en opptelling! Du vil bli overrasket. Noe særlig bedre er det ikke i etermediene. Egentlig et merkelig fenomen i og med at vi kvinner tross alt er halvparten av befolkningen! Men dette avspeiles såvisst ikke i mediene.

Her har vi sakset et nyhetsinnslag fra global.no som til og med sier at kvinnelige journalister IKKE skriver om kvinner, men om mannlige nyheter. Dette må både journalister og lesere gjøres oppmerksom på!!

Kvinnelige journalister, mannlige nyheter
82 prosent av nyhetsinnslag handler om menn viser en undersøkelse som omfatter 70 land over hele verden. Undersøkelsen, som ble foretatt sist år av WACC, World Association for Christian Communication, tok for seg nyhetsinnslag i tv, aviser og radio.

Blant de 70 landene var det 14 afrikanske, 21 europeiske, åtte latinamerikanske, to i Nord- Amerika, fire i Midtøsten og fire i Stillehavsområdet. I undersøkelsen går det klart frem at saker som tar utgangspunkt i kvinners liv og synspunkter svært ofte ikke betraktes som nyheter.

- I en ideell verden burde menn og kvinner være like synlige i mediene, både som journalister og som subjekter i nyhetsinnslag. Men i virkeligheten er det helst annerledes, heter det i rapporten. Bare 18 prosent av nyhetene handler om kvinner, mens 56 prosent av nyhetsoppleserne på tv er kvinner. I den forrige undersøkelsen om samme tema fra 1995, hadde 17 prosent av innslagene kvinnelig subjekt. Kriteriet er at kvinner enten er intervjuobjekter, eller at innslaget dreier seg om en kvinne. De som arbeider i mediene liker å hevde at mediene speiler virkeligheten. Hvis dette stemmer må det bety at man ikke finner kvinners liv og synspunkter særlig interessante. Medieinnslag som handler om kvinner skildrer først og fremst kvinners tradisjonelle roller, kone, mor, hjemmeværende. I alle andre roller er mennene overrepresentert. Den samme tendensen finnes man ved å se på hva kvinnelige journalister skriver om, oftest er det innenfor områdene underholdning, helse, undervisning og miljø. Målet med forskningsprosjektet var å styrke solidariteten og kunnskapen om mediene, og å gjøre dem som arbeider i mediene oppmerksomme på kjønnsperspektivet. - Kvinners synlighet i nyhetsstrømmen kommer ikke til å forandres grunnleggende før kvinneres rettigheter, inklusiv retten til deltagelse i den offentlige kommunikasjon, blir vesentlig bedre, heter det i rapporten.

Har du kommentarer?

Kryss en kvinne!!

Ifølge Nettavisa er det overrepresentasjon av menn på valglistene i kommunene. Frp er en versting.
På Frps kommunevalglister er hele 80 prosent menn. Heller ikke Høyre og Senterpartiet scorer høyt på en gjennomgang NRK har foretatt.
På Høyres kommunevalglister i Vestfold er det ingen kvinner på listene.
Partiene gjør for lite for kvinner. Det mener likestillingsombud Beate Gangås.
- Det går alt for seint. Jobben partiene skulle gjøre med å ha et representativt utvalg har ikke lykkes. Jeg hadde ønsket at det var annenhver mann og kvinne på listene, og flere kvinnelige toppkandidater, sier Gangås til NRK.
Partiformann i Frp, Siv Jensen, mener det ikke er et problem.
- Det avhenger ikke av kjønn om man gjør en god jobb eller ikke, sier hun fortsatt ifølge Nettavisen.

Hvordan er det i din kommune/fylkeskommune? For min del er jeg godt fornøyd. I Kragerø og i Telemark fylke har Arbeiderpartiet halve av hver på begge listene. Vi speiler med andre ord befolkningens sammensetning. En annen sak er imidlertid hvordan resultatet blir?? Vi har erfart før at menn krysses oftere enn kvinner. Og at kvinner ble strøket en masse den gang det var tillatt.

Hva kan vi gjøre nå 10. september?

Jo, kjære medsøstre, kryss minst en kvinne ved årets valg!! Aller helst flere!

Er jenterollen på TV nedverdigende?

I følge skribent Sandra Kobrin fra California har kvinnene i USA mindre enn 40 prosent av "rollene" på TV i beste sendetid. Allikevel er det ikke denne prosenten hun er mest opptatt av, men hvilken rolle som tildeles kvinnene i såpeserier, filmer og andre underholdningsserier. Hun mener kvinnene i beste fall blir framstilt som "dumme blondiner", slangen i paradiset, eller heksen i en ellers idyllisk tilværelse: den evig klagende kona, den misfornøyde husmora eller den frustrerte elskerinnen som synes ektemannen kommer fullstendig til kort. Den profesjonelle yrkeskvinnen får også sitt, om hun kan være vellykket i jobben, er resten av privatlivet framstilt som et eneste langt gjesp med uoppfylte drømmer og det som verre finnes av mangler. Og hvordan blir kvinnene framstilt i Reality TV? Ofte som parter som kjemper mot hverandre. Er det slik vi ønsker å framstå?

Professor Martha Lauzen ved San Diego University i California sier at feminisme er blitt det nye f-ordet på TV. Denne portretteringen på TV opererer ikke i et vakum, disse rollene reflekterer hva som foregår i samfunnet, hevder hun.

Noen som kjenner igjen disse tendense på vårt programtilbud på norsk TV?

Lavere pensjon for kvinnene!

Ifølge Aftenposten mandag 19. mars vil inntektsforskjellen øke mellom kjønnene etter pensjonsalderen. Det er forbruksøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 som sier dette til avisen.

De fleste er kjent med at kvinner må friste en lenger pensjonisttilværelse enn menn av den grunn at de lever lenger. Allikevel sparer kvinner mindre enn menn. Ifølge en undersøkelse viser det seg at kvinner også har mindre kunnskap om pensjon enn menn.

Aftenpostens artikkel er ikke oppmuntrende lesing. Ikke bare hevdes det at kvinner i mindre grad enn menn vet hva de får i pensjon; de er dessuten mer pessimistiske, fordi bare 20 prosent av kvinnene tror de får en god pensjon, mens hver tredje mann tror de samlet sett får en god nok pensjon. Det samme forholdet gjelder sparing til egen pensjon. Færre kvinner sparer altså til egen pensjon.

Det er med andre ord et stykke vei igjen til økonomisk likestilling i pensjonsspørsmålet. Vi ligger faktisk et stykke etter når det gjelder å ta ansvar for for egen økonomi i pensjonistsspørsmålet.

Hvordan ligger du an i dette spørsmålet? En av våre store utfordringer er her spørsmålet om hel- eller deltidsstilling. Altfor mange kvinner jobber deltid, som gir elendig uttelling i pensjonsspørsmålet. Altfor mange kvinner blir minstepensjonister nettopp fordi stillingsbrøkene deres er for små.

Historisk oversikt over deltid – heltid (et innlegg fra Kari Henriksen)

Frem til midten av 70 tallet var det nesten ingen deltidsstillinger på sykehus eller i omsorgssektoren. I og med at kvinnene tok utdanning og ønsket seg ut i arbeidslivet, samtidig med at de hadde familie og barn, og velferdsordningene var langt fra hva de er i dag, kom det sakte, men sikkert et krav om å få mer tid til familien. Enkelte steder gikk ledelsen med på å dele to stillinger i hver sin 50%. Det ble etter hvert et tariffspørsmål. Norsk Sykepleierforbund og daværende Norsk Hjelpepleierforbund gikk i bresjen for å få til bedre forhold for kvinnene. PÅ midten av 80 tallet kom tariffkravet om at man skulle arbeide hver tredje helg. Dette var et samstemt krav fra de kvinnedominerte fagorganisasjonene. De fikk til slutt gjennomslag, på en betingelse: det ble ikke kompensert for økonomisk. Tiltaket skulle løses innenfor rammene og økningen skulle tas i framtidige tariffoppgjør.
Både NHF og NSF feilberegnet sine motstandere. Og det var ikke bare staten, det var heller ikke vilje hos de mannsdominerte forbund til å prioritere dette i sentrale oppgjør. Det ble arbeidet på flere felt, og man fikk nesten en løsning i Stortinget på midten av 90 tallet. Imidlertid snudde Arbeiderpartiet i siste liten, og det forslaget som da lå inne (endring i arbeidsmiljøloven, tror jeg det var om å likestille skift/turnus i industrien med turnusarbeid i kvinnedominerte yrker) ble ikke vedtatt. Samtidig ble det arbeidet for en sammenslåi9ng av Norsk Kommuneforbund, som den gang mistet medlemmer, og Norsk Hjelpepleierforbund, som økte sin medlemsmasse. I denne prosessen ble de mannsdominerte fagforbund sine argumenter om at man måtte gå med å gjøre turnusene like – altså arbeide i tre-delte turnusordninger, og hver andre helg, fremmet også av Fagforbundet og etter hvert ledere og NSF.
Det har lammet hele utviklingen (mener jeg). Fokus ble flyttet fra et spørsmål om penger til et spørsmål om arbeidstid og ingen ville arbeide tredelt skift eller hver andre helg. Dermed var ansatte, ledere og organisasjoner handlingslammet og deltid fikk nærmest leve sitt eget liv, fritt for argumenter om kvalitet, kontinuitet, likestilling og velferdsargumenter.

Resultatet vet vi. De fleste kommuner opplever idag at alfor mange har deltidsstillinger. Det gir en pensjonisttilværelse med lav pensjon. En svær utfordring for oss alle!!

Ta tryggheten tilbake, skriver Gunn Olsen i TA

"Jeg vil ha tryggheten min tilbake. jeg vil ha de mørke kveldene for meg selv. jeg vil ha natta tilbake. jeg vil ha rett til å gå trygt fram og tilbake til jobben min i Oslos gater uten å være redd for å bli overfalt."

Dette høres sikkert ut som kvinnebevegelsens slagord fra 70-tallet. Da kvinnene krevde likestilling, lik rett til arbeid, rett til å kle seg som de selv ønsket, og lik rett til å ferdes ute, uten å bli sett på som ei løssluppen tøs.

I 2007 er vi altså tilbake igjen? Med behov for å kreve respekt og menneskeverd.
Tilbake er redselen for å bli utsatt for voldtekt og overgrep. Kvinners frihet er igjen på vei til å bli frarøvet?

Dette kan vi ikke finne oss i. Alle voldtekssøkende den siste tiden er skremmende og tragisk for de det gjelder. Vi må ikke la oss skremme til å bli sittende inne. Vi skal selvsagt ha vår rett til det naturlige liv i samfunnet.

Jeg vil ikke tillate meg selv å være så redd at jeg ikke kan leve et normalt liv, verken i Oslo eller hjemme.

Ingen trenger å gå alene over alt, i en hver tilstand, til alle døgnets tider. Det skjønner de fleste kvinner. Men der det er naturlig , og når det er nødvendig, må kvinner i alle aldre, ha krav på å ferdes uten redsel for overgripere. Vi må ha krav på å gå inn egen dør, uten at noen står på lur for å voldta oss. Det er ingen aldersgrense for å bli voldtatt. Derfor blir alle utrygge.

Det må slås hardt ned på overgripere. Det er uakseptabelt at slike saker legges i skuffene og henlegges. Store ressurser må brukes for å ta voldteksforbryterene. Ja, vi vil ha mer synlig politi i gatene, men vi trenger også oppmuntring og støtte fra menn. Det er et viktig signal at menn viser avsky for menns overgrep mot kvinner.

Gunn Olsen
Stortingsrepresentant for AP

Ingen fredsbygging uten kvinner!

Hva er tema på kvinnedagen 8. mars i FNs internasjonale regi?

I de senere år har det blitt klarere og klarere at fredsbygging uten en likeverdig inkludering av kvinner, deres synspunkter, forventninger og rettigheter er dømt til å mislykkes. En FN-resolusjon om Kvinner, Fred og Sikkerhet som ble vedtatt i år 2000 (1325) er et direkte resultat at denne bevisstgjøringen. For første gang i historien peker Sikkerhetsrådets resolusjon offisielt på den særlig alarmerende situasjonen som kvinner i krigsområder og i utsatte fredsomstendigheter befinner seg i. Kvinner er ofte de første ofrene for vold og blir allikevel nektet retten til å ta del i fredsforhandlingenes formelle arbeid som likeverdige borgere. Når dette er sagt dveler Resolusjonen ikke utelukkende på den rollen kvinner innehar som voldsofre, den belyser like mye de talløse kvinnene som arbeider i sine lokalsamfunn og som i stor skala arbeider for å hindre konflikter, vedta resolusjoner og for å få i stand holdbare løsninger innenfor fredsbygging. FN ønsker å gi honnør til kvinners bidrag til fredsbygging ved å invitere fem uvanlige kvinner fra henholdsvis Burundi, Canada, Guatemala, USA og Sveits som representanter for viden kjente fredsinitiativer. De fem kvinnene vil dele sine erfaringer på en internasjonal konferanse 8. mars i UNESCOs hovedkvarter i Paris. De fem vil snakke om sine personlige erfaringer når det gjelder fredsbygging og lage en felles uttalelse som vil involvere kvinner i fredsforhandlinger og politiske prosesser i områder etter en krigskonflikt.
Les mer om kvinnene her.