"Jeg vil ha tryggheten min tilbake. jeg vil ha de mørke kveldene for meg selv. jeg vil ha natta tilbake. jeg vil ha rett til å gå trygt fram og tilbake til jobben min i Oslos gater uten å være redd for å bli overfalt."
Dette høres sikkert ut som kvinnebevegelsens slagord fra 70-tallet. Da kvinnene krevde likestilling, lik rett til arbeid, rett til å kle seg som de selv ønsket, og lik rett til å ferdes ute, uten å bli sett på som ei løssluppen tøs.
I 2007 er vi altså tilbake igjen? Med behov for å kreve respekt og menneskeverd.
Tilbake er redselen for å bli utsatt for voldtekt og overgrep. Kvinners frihet er igjen på vei til å bli frarøvet?
Dette kan vi ikke finne oss i. Alle voldtekssøkende den siste tiden er skremmende og tragisk for de det gjelder. Vi må ikke la oss skremme til å bli sittende inne. Vi skal selvsagt ha vår rett til det naturlige liv i samfunnet.
Jeg vil ikke tillate meg selv å være så redd at jeg ikke kan leve et normalt liv, verken i Oslo eller hjemme.
Ingen trenger å gå alene over alt, i en hver tilstand, til alle døgnets tider. Det skjønner de fleste kvinner. Men der det er naturlig , og når det er nødvendig, må kvinner i alle aldre, ha krav på å ferdes uten redsel for overgripere. Vi må ha krav på å gå inn egen dør, uten at noen står på lur for å voldta oss. Det er ingen aldersgrense for å bli voldtatt. Derfor blir alle utrygge.
Det må slås hardt ned på overgripere. Det er uakseptabelt at slike saker legges i skuffene og henlegges. Store ressurser må brukes for å ta voldteksforbryterene. Ja, vi vil ha mer synlig politi i gatene, men vi trenger også oppmuntring og støtte fra menn. Det er et viktig signal at menn viser avsky for menns overgrep mot kvinner.
Gunn Olsen
Stortingsrepresentant for AP
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment