Finnes det jentelinjer og guttelinjer i videregående fortsatt?

I siste fylkesting i Telemark greide posisjonen (H, V. Sp, KrF og FrP) å legge ned linja Service og Samferdsel ved Kragerø Videregående skole - et av tilbudene ved en av fylkets 12 videregående skoler -  med bare tre stemmers overvekt. Jeg hevdet i et "følesesladet" innlegg at mens vi alle vedtok å opprettholde "gutte"linjene Elektro på Rjukan, Realfag på Dalen, Anleggsteknikk i Lunde og TAF i Porsgrunn, falt "jente"linja Service og Samferdsel. Selvfølgelig pådro jeg meg replikk fra Gry Anita Rekanes Amundsen fra Frp som himlet med øynene over uttrykket gutte- og jentelinjer.

Men vi kan like det eller ikke like det: Bare 3,4 prosent jenter søker elektrolinja (denne prosenten har vært stabil i nærmere 20 år!), på anleggsteknikk er det vel knapt en eneste jentesøknad, realfag er noe bedre. Service og Samferdesel i Kragerø har 15 jenter og tre gutter i sin klasse. Det er tydelig at valgene i stor grad er kjønnsdelte. Norge er i lederskiktet internasjonalt når det gjelder å ha et kjønnsdelt arbeidsmarked, og særlig når det gjelder yrkesfaglinjene ser vi kjønnsdelingen aller tydeligst. Nå tilby mange av de videregående skolene både i Telemark og ellers svært ofte linja helsefagarbeider. Så kan man spørre seg: Er ikke det tilstrekkelig tilbud for jentene i tillegg til studiespesialisering (tidl. alemfaglig)?

Jeg vil hevde at det er det ikke. Linja Helsefagarbeider er blitt svært teoretisk, og mange strever. Jentene er i klart flertall - langt over 90 prosent er jenter her. Og hva har de å se fram til? Kommunene kutter i lærlingeplasser og tilbud om disse. Og skulle de være så heldige å få gå løpet ut med lærlingeplass - hva venter i den andre enden? Jo, tilbud om kommunal jobb i 15 - 20 - 30 prosents stilling. Hele stillinger er mangelvare i kommunene, og hvilken ungdom kan overleve uten?

Rekanes hevdet at realfag ble søkt av like mange jenter som gutter. Er dette rett? Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at jenter i Norge, i langt større grad enn jenter i de fleste andre land, velger bort matematikk og andre realfag når dette er mulig. Tendensen er den samme fra grunnskolen og opp til doktorgradsnivå.

På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet så det ut til at tendensen skulle snu. Men per i dag har Norge fremdeles et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, som også er spesielt i europeisk sammenheng. I Norge gjør jenter og gutter det like bra i matematikk i grunnskolen. Deretter utvikler jenter ofte en mer negativ holdning til faget og velger det gjerne bort. Ved slutten av videregående skole gjør guttene det klart bedre.

Dette innsnevrer jenters muligheter i valg av utdanning og yrke. Flere yrkeslinjetilbud for jenter er dermed noe som absolutt må prioriteres - til glede for mindre lokalsamfunn. Service og samferdsel rekrutterer direkte til det lokale næringsliv. Telemark fylkesting gjorde etter min oppfatning et særdeles dårlig vedtak nå i desember, ved å legge ned en så jentevennlig linje i et mindre lokalsamfunn. Å tilby slike jentevennlige linjer mener jeg dessuten er helt i tråd med tiltakene i European charter for equality of women and men in local life som Telemark fylkesting vedtok å videreføre for mindre enn to måneder siden.

Telemark Arbeiderparti stemte for opprettholdelse både ut i fra et likestillingsperpektiv (alle de tre andre tilbudene gikk primært på tilbud til gutter) og ikke minst fra et lokalpolitisk perspektiv. Vi manglet som nevnt tre stemmer for å få flertall. At Senterpartiet som alltid ivrer for å opprettholde lokalsamfunnet stemte imot er nesten uforståelig, men at lokale korifeer som Venstres Tønnes Løchstøer og FrPs Ellef Ellegård også gjorde det, må være en stor skuffelse for deres tilhengere i Vestmarregionen.


Mette K. Ofstad
leder Telemark Aps kvinnenettverk

Kvinner Kan-kurs i Uganda - hvorfor det?

For noen få uker siden var jeg åtte dager i Uganda midt i Afrika under ekvator og holdt kurs for 39 kvinner på grasrotnivå ute på landsbygda.

Hva er det med Uganda?

Uganda er enkenes land. Dette er landet der det finnes to millioner foreldreløse barn (omtrent 14 prosent av befolkningen), der arbeidsløsheten er opp i mot 50 prosent, der folk mangler det mest elementære som vann, mat og elektrisitet, der livshendelsene til den enkelte ville senke de fleste i kne. Jeg møtte kvinner – de aller fleste HIV-positive, barn som var HIV-positive, enslige mødre med grusomme erfaringer fra borgerkrigen i nord, men alle med et ukuelig livsmot og …. faktisk tro og håp om en framtid.

Da blir man rørt når man kommer fra et land der en har problemer med å finne julegaver til folk ”som har alt”.

Bitten Schei fra Notodden har et prosjekt i Uganda hun har kalt ”Mother Courage” der hun har samlet sammen en rekke ideelle organisasjoner som ledes av kvinner. Modige, driftige kvinner. Sammen med dem ville vi holde et Kvinner-Kan kurs.

Hvorfor det?

Kvinner blir behandlet som kveg av sine menn i Uganda. Som regel blir de giftet bort i 13-årsalderen. Mannen har ofte to koner. Fordi mennene hyppig dør av Aids eller reiser sin vei blir kvinnene som regel værende igjen. De er ofte analfabeter og sitter igjen med ansvaret for barna. I de tilfellene der moren også dør av aids, tar bestemødrene over ansvaret for barna.

Hva skulle vi med et Kvinner-Kan kurs fra Arbeiderpartiet her? Målsettingen med disse kursene er å gi kvinner innflytelse. Dette er et kurs som er oversatt til 23 språk og som holdes i land over hele verden. Kursene er ikke en samling der det snakkes om hvor bra Arbeiderpartiet og sosialdemokratiet er. Det er et ikke-tema.

Derimot dreier det seg om demokrati- og nettverksbygging, viktigheten av at alle i et samfunn har anledning til å delta, kjønnsroller og kjønnsrollemønstre, kvinners rettigheter, trening i tale- og debatteknikk og opplæring i å gjenkjenne hersketeknikker for å nevne noe – altså nyttig for disse deltakende kvinnene som alle var ledere av sine organisasjoner.

Jeg kan bare si: kurset var en opplevelse til ettertanke. Disse kvinnene var som svamper og sugde til seg alt. Vi delte erfaringer, dramatiserte, sang, summet i grupper og lyttet til innspill.

Kua "Miss Norway"
Disse kvinnene er gode på entreprenørskap. De skaper små bedrifter der de selger sine produkter gjennom forskjellige kanaler. Bitten Schei har også organisert en mer langsiktig inntektskilde, nemlig innsamling av midler til kuer, griser og kjøp av beiteland. Den første kua het selvfølgelig Miss Norway. Siden er det blitt mange misser, fra Miss Hattfjeldal, Miss Odda osv. osv. Kvinnene selger det meste av melka og bruker midlene til skolepenger til ungene.

Som leder av Kvinnenettverket i Telemark AP foreslo jeg på siste ledermøtet vårt i Trondheim med alle fylkeslederne tilstede at vi skulle samle inn til en ku vi ville kalle Miss Anniken som en bursdagsgave til vår kulturminister Anniken Huitfeldt. Hun fylte 40 år 3. desember, og hun er også leder av Kvinnenettverket nasjonalt. Det har vi gjort. På bursdagen fikk hun sitt ”Gudmorsbevis”. Kua blir kjøpt inn til organisasjonen ”Mothers of Hope” som består av 40 enslige mødre – alle HIV-positive – men tross det med ukuelig pågangsmot. Jeg har opprettet en Qu-konto i Kragerø Sparebank, og det ble fort nok til Miss Anniken. Kanskje kan det bli flere? Kanskje Miss Telemark, Miss Skien og Miss Kragerø også?

Vi sier ofte at jeg alene lite kan gjøre. Men stemmer det? Da vil jeg sitere Dame Anita Roddick i Body Shop som sa følgende:

”Hvis du tror at du er for ubetydelig til å være effektiv, har du aldri vært i seng med en moskitomygg.”

Det er med andre ord alltid noe vi kan gjøre.

Morgendagens kursinnhold forberedes.

Mette K. Ofstad
Leder Kvinnenettverket i Telemark AP

Søndagsåpne butikker – et familiefiendtlig forslag?

Igjen er søndagsåpne butikker et tema, og det argumenteres heftig for at folk skal ha denne muligheten til å handle, videre at de lovene som nå gjelder gir en konkurransefordel for enkelte bransjer som burde gis til alle bransjer, og at det nærmest er en menneskerett også å få handle på søndager.

Det samme forslaget har også kommet opp i Frankrike, der president Sarkozy selv står i bresjen for forslaget. Men ifølge Aftenposten har forslaget hans ført til et kollektivt ramaskrik og heftig kritikk med alle slags argumenter fra kirkelig hold om hellighold av hviledagen og til ødeleggelse av den franske livsstilen hvis dette blir gjennomført.

Hva vil skje hos oss? Hva med vår livsstil? Det hevdes at søndagsåpent vil favorisere de større matvarekjedene og andre kjeder sett i forhold til mindre frittstående butikker. Det er en stor overvekt av kvinner som jobber i matvarebutikkene og i de store kjedene. Det er kvinner som eventuelt må utvide stillingene sine, bli pålagt søndagsarbeid eller vil søke nye deltidsjobber som eventuelt vil dukke opp som tilbud på grunn av søndagsåpent. På sikt vil dette kunne forandre mye av familiemønsteret. For eksempel vil det kreve søndagsåpne barnehager, ja kanskje også søndagsåpne SFO’er, som også domineres av kvinnearbeidsplasser. Et typisk norsk kulturtrekk er familieturer i skog og mark og andre felles familieopplevelser på søndager og i helgene. Jeg har bodd to år i USA der svære handlesentra var åpne hverdag som søndag året rundt. Her gikk folk tur og hadde joggeløypa si i gangene i de svære shopping-mallene. Vil det kunne bli slik hos oss også? Da Michelle Obama var på besøk i Frankrike nå i juni, ville hun shoppe med datteren på en søndag. Sarkozy skal da personlig ha tatt flere telefoner slik at et varemagasin i luksusklassen åpnet opp for henne.

-Hvordan skal vi forklare for henne at Franrike er det eneste landet der butikkene er stengt på søndager, skal Sarkozy ha sagt ifølge Aftenposten og Le Figaro (22/7-09).

Heldigvis er Frankrike ikke det eneste landet. I Norge holder vi fortsatt stand.

Åpner man dessuten først opp for en slik ordning for handelsnæringen, vil sikkert også servicenæringen presse på for det samme om noen år, og vi vil få et sju-ukerssamfunn der alle dager er arbeidsdager, der ingen dag peker seg ut som spesiell, og der arbeidstakerne har fri på forskjellige tider og dager. Vi kjempet i sin tid for lørdagsfri og oppnådde det. Det har ført til at helger og søndager er viet den enkeltes friluftsinteresser og andre interesser samt familielivet i stor grad. Helgene er gode pustehull. Selv for alle dem som går vakter hver tredje helg eller som jobber diverse lørdager blir søndagsfri nettopp særlig verdifullt og noe man hegner om og ser fram til.

Næringer tenker selvsagt fortjeneste, og det kan vi alle ha forståelse for. Men jeg for min del og sikkert de fleste greier utmerket godt å handle alt vi trenger på de seks dagene butikkene er åpne. Dessuten; skulle vi få et frislepp med søndagsåpent for handelsnæringen og senere kanskje også for servicenæringen, ville det være vanskelig å hente det inn igjen. Et parallelt eksempel kan være liberaliseringen av boligmarkedet på slutten av 70-tallet…….. Det toget er definitivt parkert.

”En søndag i glede gir en arbeidsuke uten lede”, sier et gammelt ordspråk. Den rødgrønne regjeringen er opptatt av å beholde søndagen som en annerledes dag. Etter min oppfatning er dette god familiepolitikk og helt rett også kvinnepolitisk.

Mette K. Ofstad
Leder Kvinnenettverket Telemark Arbeiderparti

Likestillingens Grand Old Lady

Skjønt å kalle henne en Grand Old Lady er dessverre en unøyaktighet, for feministen Mary Wollstonecraft ble bare 38 år. I dag – mandag 27. april er det 250 år siden hun ble født.

250 år siden. Det er lenge siden, det.Hun var langt forut for sin tid. I bøkene hun skrev tok hun opp oppdragelse av døtre, kvinners rettigheter og alle urettferdighetene de ble utsatt for. Hun var særlig opptatt av kvinners utdanning inkludert politikk, moralske spørsmål, etikk, religion og den franske revolusjonen. Hun har også skrevet om sitt besøk i Sverige og Norge. Forfatterskapet hennes inkluderer brev, essays, dikt, romaner og dokumentarskrifter.

Ifølge en artikkel i Klassekampen av Hilde Sandvik og Andreas Føllesdal skrev Wollstonecraft for den brede middelklasse og advarte mot å oppdra kvinner til snever interesse for egen skjønnhet. Hun var en sterk tilhenger av en oppdragelse som fokuserte på egenskaper som uavhengighet, mot og offervilje – tre egenskaper som i hennes tid var forbeholdt menn – men Mary Wollstonecraft mente at dette også var jentenes egenskaper bare oppdragelse og utdanning ble endret. Det må har vært ganske kjetterske tanker for 250 år siden!

En så selvstendig tenker hadde selvfølgelig ikke noe lett liv for 250 år siden. Hun ble sterkt kritisert for både tanker og levemåte. Hun levde sammen med en mann som hans ”naturlige” livsledsager og fikk en datter med ham. Hun giftet seg senere med en annen mann, men de valgte å bo i to nabohus - også uvanlig. Hennes ukonvensjonelle meninger regnes i dag som klassikere innen feminismen.

I boka Et forsvar for kvinnens rettigheter spør Wollstonecraft:

”Hvis nå kvinner ikke bare er en sverm flyktige døgnvesener, hvorfor skal de da i uskyldens fagre navn holdes i uvitenhet?

Boka anbefales på det varmeste. Og for øvrig ønsker vi å gratulere alle kvinner med dagen. Mary Wollstonecraft er vel verdt både å feires og å minnes.

"Skal flere kvinner komme inn, må menn ut"

Det sier forsker Janneke van der Ros i Klassekampen idag 23. april 09. Hun sier det er viktig å skille mellom kjønnsbalanse og kjønnsmaktbalanse. Sammen med Ingrid Guldvik - begge er forskere og førsteamanuenser ved Høgskolen på Lillehammer - har de undersøkt i seks kommuner blant annet hvordan verv fordeles på lokalplanet i politikken. Konklusjonen er klar: Det er fortsatt mannsmakta som rår.

Van der Ros mener det er en merkelig myte i dette landet at vi er i mål med likestillingen. Funnene fra undersøkelsen deres viser at dette slett ikke er tilfelle.

• Nominasjonsprosessene viser at den som står øverst på valglista, har best sjanser til å gå viere til lederverv som ordfører eller hovedutvalgsleder. Ved valget i 2007 hadde menn 72 prosent av førsteplassene på valglistene.


• De partiene som er i opposisjon nominerer i større grad kvinner på enn de som er i posisjon helt uavhengig av om partiet er på venstre eller høyresida.


• Valgnemnda består oftest av et flertall av menn, og de "ser" lettere menn enn kvinner når vervene skal fordeles.


• Kvoteringsreglene viser at Arbeiderpartiet 50 - 50 regel gjør det enklere å få likestilling, men at 40 - 60 reglene nesten alltid fører til at det blir 60 prosent menn.


• Ideer om godt lederskap er kulturelt sett nesten alltid knyttet til maskuline egenskaper.


• Tabbekvoten for kvinner er langt lavere enn for menn.


• "Kvinner og minoriteter" settes ofte i bås. Men det er jo helt rimelig at en pakistansk mann går av "mannekvoten" og ikke konkurrerer med en kvinne.

- Dessuten settes ofte ungdom opp mot kvinner. Men er det ikke like viktig å få inn både unge kvinner og unge menn? sier van der Ros i dette intervjuet i Klassekampen - med journalist Magnhild Folkvord.

Hos oss i Kragerø er det slik at selv om Arbeiderpartiet har sin kvotering, så vil de mindre partiene ofte sette en mann på toppen. Det betyr i at formannskapet hos oss har både Kr.f., Senterpartiet og SV en representant, og alle er menn. De partiene som har to representanter har en av hvert kjønn. Det eneste unntaket er faktisk Venstre som har satt en kvinne inn i formannskapet. Dette er et eksempel som også går igjen i hovedutvalgene.

Hvordan er det i din kommune?

Torsdagshilsen fra Mette