Igjen er søndagsåpne butikker et tema, og det argumenteres heftig for at folk skal ha denne muligheten til å handle, videre at de lovene som nå gjelder gir en konkurransefordel for enkelte bransjer som burde gis til alle bransjer, og at det nærmest er en menneskerett også å få handle på søndager.
Det samme forslaget har også kommet opp i Frankrike, der president Sarkozy selv står i bresjen for forslaget. Men ifølge Aftenposten har forslaget hans ført til et kollektivt ramaskrik og heftig kritikk med alle slags argumenter fra kirkelig hold om hellighold av hviledagen og til ødeleggelse av den franske livsstilen hvis dette blir gjennomført.
Hva vil skje hos oss? Hva med vår livsstil? Det hevdes at søndagsåpent vil favorisere de større matvarekjedene og andre kjeder sett i forhold til mindre frittstående butikker. Det er en stor overvekt av kvinner som jobber i matvarebutikkene og i de store kjedene. Det er kvinner som eventuelt må utvide stillingene sine, bli pålagt søndagsarbeid eller vil søke nye deltidsjobber som eventuelt vil dukke opp som tilbud på grunn av søndagsåpent. På sikt vil dette kunne forandre mye av familiemønsteret. For eksempel vil det kreve søndagsåpne barnehager, ja kanskje også søndagsåpne SFO’er, som også domineres av kvinnearbeidsplasser. Et typisk norsk kulturtrekk er familieturer i skog og mark og andre felles familieopplevelser på søndager og i helgene. Jeg har bodd to år i USA der svære handlesentra var åpne hverdag som søndag året rundt. Her gikk folk tur og hadde joggeløypa si i gangene i de svære shopping-mallene. Vil det kunne bli slik hos oss også? Da Michelle Obama var på besøk i Frankrike nå i juni, ville hun shoppe med datteren på en søndag. Sarkozy skal da personlig ha tatt flere telefoner slik at et varemagasin i luksusklassen åpnet opp for henne.
-Hvordan skal vi forklare for henne at Franrike er det eneste landet der butikkene er stengt på søndager, skal Sarkozy ha sagt ifølge Aftenposten og Le Figaro (22/7-09).
Heldigvis er Frankrike ikke det eneste landet. I Norge holder vi fortsatt stand.
Åpner man dessuten først opp for en slik ordning for handelsnæringen, vil sikkert også servicenæringen presse på for det samme om noen år, og vi vil få et sju-ukerssamfunn der alle dager er arbeidsdager, der ingen dag peker seg ut som spesiell, og der arbeidstakerne har fri på forskjellige tider og dager. Vi kjempet i sin tid for lørdagsfri og oppnådde det. Det har ført til at helger og søndager er viet den enkeltes friluftsinteresser og andre interesser samt familielivet i stor grad. Helgene er gode pustehull. Selv for alle dem som går vakter hver tredje helg eller som jobber diverse lørdager blir søndagsfri nettopp særlig verdifullt og noe man hegner om og ser fram til.
Næringer tenker selvsagt fortjeneste, og det kan vi alle ha forståelse for. Men jeg for min del og sikkert de fleste greier utmerket godt å handle alt vi trenger på de seks dagene butikkene er åpne. Dessuten; skulle vi få et frislepp med søndagsåpent for handelsnæringen og senere kanskje også for servicenæringen, ville det være vanskelig å hente det inn igjen. Et parallelt eksempel kan være liberaliseringen av boligmarkedet på slutten av 70-tallet…….. Det toget er definitivt parkert.
”En søndag i glede gir en arbeidsuke uten lede”, sier et gammelt ordspråk. Den rødgrønne regjeringen er opptatt av å beholde søndagen som en annerledes dag. Etter min oppfatning er dette god familiepolitikk og helt rett også kvinnepolitisk.
Mette K. Ofstad
Leder Kvinnenettverket Telemark Arbeiderparti
