Finnes det jentelinjer og guttelinjer i videregående fortsatt?

I siste fylkesting i Telemark greide posisjonen (H, V. Sp, KrF og FrP) å legge ned linja Service og Samferdsel ved Kragerø Videregående skole - et av tilbudene ved en av fylkets 12 videregående skoler -  med bare tre stemmers overvekt. Jeg hevdet i et "følesesladet" innlegg at mens vi alle vedtok å opprettholde "gutte"linjene Elektro på Rjukan, Realfag på Dalen, Anleggsteknikk i Lunde og TAF i Porsgrunn, falt "jente"linja Service og Samferdsel. Selvfølgelig pådro jeg meg replikk fra Gry Anita Rekanes Amundsen fra Frp som himlet med øynene over uttrykket gutte- og jentelinjer.

Men vi kan like det eller ikke like det: Bare 3,4 prosent jenter søker elektrolinja (denne prosenten har vært stabil i nærmere 20 år!), på anleggsteknikk er det vel knapt en eneste jentesøknad, realfag er noe bedre. Service og Samferdesel i Kragerø har 15 jenter og tre gutter i sin klasse. Det er tydelig at valgene i stor grad er kjønnsdelte. Norge er i lederskiktet internasjonalt når det gjelder å ha et kjønnsdelt arbeidsmarked, og særlig når det gjelder yrkesfaglinjene ser vi kjønnsdelingen aller tydeligst. Nå tilby mange av de videregående skolene både i Telemark og ellers svært ofte linja helsefagarbeider. Så kan man spørre seg: Er ikke det tilstrekkelig tilbud for jentene i tillegg til studiespesialisering (tidl. alemfaglig)?

Jeg vil hevde at det er det ikke. Linja Helsefagarbeider er blitt svært teoretisk, og mange strever. Jentene er i klart flertall - langt over 90 prosent er jenter her. Og hva har de å se fram til? Kommunene kutter i lærlingeplasser og tilbud om disse. Og skulle de være så heldige å få gå løpet ut med lærlingeplass - hva venter i den andre enden? Jo, tilbud om kommunal jobb i 15 - 20 - 30 prosents stilling. Hele stillinger er mangelvare i kommunene, og hvilken ungdom kan overleve uten?

Rekanes hevdet at realfag ble søkt av like mange jenter som gutter. Er dette rett? Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at jenter i Norge, i langt større grad enn jenter i de fleste andre land, velger bort matematikk og andre realfag når dette er mulig. Tendensen er den samme fra grunnskolen og opp til doktorgradsnivå.

På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet så det ut til at tendensen skulle snu. Men per i dag har Norge fremdeles et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, som også er spesielt i europeisk sammenheng. I Norge gjør jenter og gutter det like bra i matematikk i grunnskolen. Deretter utvikler jenter ofte en mer negativ holdning til faget og velger det gjerne bort. Ved slutten av videregående skole gjør guttene det klart bedre.

Dette innsnevrer jenters muligheter i valg av utdanning og yrke. Flere yrkeslinjetilbud for jenter er dermed noe som absolutt må prioriteres - til glede for mindre lokalsamfunn. Service og samferdsel rekrutterer direkte til det lokale næringsliv. Telemark fylkesting gjorde etter min oppfatning et særdeles dårlig vedtak nå i desember, ved å legge ned en så jentevennlig linje i et mindre lokalsamfunn. Å tilby slike jentevennlige linjer mener jeg dessuten er helt i tråd med tiltakene i European charter for equality of women and men in local life som Telemark fylkesting vedtok å videreføre for mindre enn to måneder siden.

Telemark Arbeiderparti stemte for opprettholdelse både ut i fra et likestillingsperpektiv (alle de tre andre tilbudene gikk primært på tilbud til gutter) og ikke minst fra et lokalpolitisk perspektiv. Vi manglet som nevnt tre stemmer for å få flertall. At Senterpartiet som alltid ivrer for å opprettholde lokalsamfunnet stemte imot er nesten uforståelig, men at lokale korifeer som Venstres Tønnes Løchstøer og FrPs Ellef Ellegård også gjorde det, må være en stor skuffelse for deres tilhengere i Vestmarregionen.


Mette K. Ofstad
leder Telemark Aps kvinnenettverk

Kvinner Kan-kurs i Uganda - hvorfor det?

For noen få uker siden var jeg åtte dager i Uganda midt i Afrika under ekvator og holdt kurs for 39 kvinner på grasrotnivå ute på landsbygda.

Hva er det med Uganda?

Uganda er enkenes land. Dette er landet der det finnes to millioner foreldreløse barn (omtrent 14 prosent av befolkningen), der arbeidsløsheten er opp i mot 50 prosent, der folk mangler det mest elementære som vann, mat og elektrisitet, der livshendelsene til den enkelte ville senke de fleste i kne. Jeg møtte kvinner – de aller fleste HIV-positive, barn som var HIV-positive, enslige mødre med grusomme erfaringer fra borgerkrigen i nord, men alle med et ukuelig livsmot og …. faktisk tro og håp om en framtid.

Da blir man rørt når man kommer fra et land der en har problemer med å finne julegaver til folk ”som har alt”.

Bitten Schei fra Notodden har et prosjekt i Uganda hun har kalt ”Mother Courage” der hun har samlet sammen en rekke ideelle organisasjoner som ledes av kvinner. Modige, driftige kvinner. Sammen med dem ville vi holde et Kvinner-Kan kurs.

Hvorfor det?

Kvinner blir behandlet som kveg av sine menn i Uganda. Som regel blir de giftet bort i 13-årsalderen. Mannen har ofte to koner. Fordi mennene hyppig dør av Aids eller reiser sin vei blir kvinnene som regel værende igjen. De er ofte analfabeter og sitter igjen med ansvaret for barna. I de tilfellene der moren også dør av aids, tar bestemødrene over ansvaret for barna.

Hva skulle vi med et Kvinner-Kan kurs fra Arbeiderpartiet her? Målsettingen med disse kursene er å gi kvinner innflytelse. Dette er et kurs som er oversatt til 23 språk og som holdes i land over hele verden. Kursene er ikke en samling der det snakkes om hvor bra Arbeiderpartiet og sosialdemokratiet er. Det er et ikke-tema.

Derimot dreier det seg om demokrati- og nettverksbygging, viktigheten av at alle i et samfunn har anledning til å delta, kjønnsroller og kjønnsrollemønstre, kvinners rettigheter, trening i tale- og debatteknikk og opplæring i å gjenkjenne hersketeknikker for å nevne noe – altså nyttig for disse deltakende kvinnene som alle var ledere av sine organisasjoner.

Jeg kan bare si: kurset var en opplevelse til ettertanke. Disse kvinnene var som svamper og sugde til seg alt. Vi delte erfaringer, dramatiserte, sang, summet i grupper og lyttet til innspill.

Kua "Miss Norway"
Disse kvinnene er gode på entreprenørskap. De skaper små bedrifter der de selger sine produkter gjennom forskjellige kanaler. Bitten Schei har også organisert en mer langsiktig inntektskilde, nemlig innsamling av midler til kuer, griser og kjøp av beiteland. Den første kua het selvfølgelig Miss Norway. Siden er det blitt mange misser, fra Miss Hattfjeldal, Miss Odda osv. osv. Kvinnene selger det meste av melka og bruker midlene til skolepenger til ungene.

Som leder av Kvinnenettverket i Telemark AP foreslo jeg på siste ledermøtet vårt i Trondheim med alle fylkeslederne tilstede at vi skulle samle inn til en ku vi ville kalle Miss Anniken som en bursdagsgave til vår kulturminister Anniken Huitfeldt. Hun fylte 40 år 3. desember, og hun er også leder av Kvinnenettverket nasjonalt. Det har vi gjort. På bursdagen fikk hun sitt ”Gudmorsbevis”. Kua blir kjøpt inn til organisasjonen ”Mothers of Hope” som består av 40 enslige mødre – alle HIV-positive – men tross det med ukuelig pågangsmot. Jeg har opprettet en Qu-konto i Kragerø Sparebank, og det ble fort nok til Miss Anniken. Kanskje kan det bli flere? Kanskje Miss Telemark, Miss Skien og Miss Kragerø også?

Vi sier ofte at jeg alene lite kan gjøre. Men stemmer det? Da vil jeg sitere Dame Anita Roddick i Body Shop som sa følgende:

”Hvis du tror at du er for ubetydelig til å være effektiv, har du aldri vært i seng med en moskitomygg.”

Det er med andre ord alltid noe vi kan gjøre.

Morgendagens kursinnhold forberedes.

Mette K. Ofstad
Leder Kvinnenettverket i Telemark AP