Finnes det jentelinjer og guttelinjer i videregående fortsatt?

I siste fylkesting i Telemark greide posisjonen (H, V. Sp, KrF og FrP) å legge ned linja Service og Samferdsel ved Kragerø Videregående skole - et av tilbudene ved en av fylkets 12 videregående skoler -  med bare tre stemmers overvekt. Jeg hevdet i et "følesesladet" innlegg at mens vi alle vedtok å opprettholde "gutte"linjene Elektro på Rjukan, Realfag på Dalen, Anleggsteknikk i Lunde og TAF i Porsgrunn, falt "jente"linja Service og Samferdsel. Selvfølgelig pådro jeg meg replikk fra Gry Anita Rekanes Amundsen fra Frp som himlet med øynene over uttrykket gutte- og jentelinjer.

Men vi kan like det eller ikke like det: Bare 3,4 prosent jenter søker elektrolinja (denne prosenten har vært stabil i nærmere 20 år!), på anleggsteknikk er det vel knapt en eneste jentesøknad, realfag er noe bedre. Service og Samferdesel i Kragerø har 15 jenter og tre gutter i sin klasse. Det er tydelig at valgene i stor grad er kjønnsdelte. Norge er i lederskiktet internasjonalt når det gjelder å ha et kjønnsdelt arbeidsmarked, og særlig når det gjelder yrkesfaglinjene ser vi kjønnsdelingen aller tydeligst. Nå tilby mange av de videregående skolene både i Telemark og ellers svært ofte linja helsefagarbeider. Så kan man spørre seg: Er ikke det tilstrekkelig tilbud for jentene i tillegg til studiespesialisering (tidl. alemfaglig)?

Jeg vil hevde at det er det ikke. Linja Helsefagarbeider er blitt svært teoretisk, og mange strever. Jentene er i klart flertall - langt over 90 prosent er jenter her. Og hva har de å se fram til? Kommunene kutter i lærlingeplasser og tilbud om disse. Og skulle de være så heldige å få gå løpet ut med lærlingeplass - hva venter i den andre enden? Jo, tilbud om kommunal jobb i 15 - 20 - 30 prosents stilling. Hele stillinger er mangelvare i kommunene, og hvilken ungdom kan overleve uten?

Rekanes hevdet at realfag ble søkt av like mange jenter som gutter. Er dette rett? Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at jenter i Norge, i langt større grad enn jenter i de fleste andre land, velger bort matematikk og andre realfag når dette er mulig. Tendensen er den samme fra grunnskolen og opp til doktorgradsnivå.

På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet så det ut til at tendensen skulle snu. Men per i dag har Norge fremdeles et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, som også er spesielt i europeisk sammenheng. I Norge gjør jenter og gutter det like bra i matematikk i grunnskolen. Deretter utvikler jenter ofte en mer negativ holdning til faget og velger det gjerne bort. Ved slutten av videregående skole gjør guttene det klart bedre.

Dette innsnevrer jenters muligheter i valg av utdanning og yrke. Flere yrkeslinjetilbud for jenter er dermed noe som absolutt må prioriteres - til glede for mindre lokalsamfunn. Service og samferdsel rekrutterer direkte til det lokale næringsliv. Telemark fylkesting gjorde etter min oppfatning et særdeles dårlig vedtak nå i desember, ved å legge ned en så jentevennlig linje i et mindre lokalsamfunn. Å tilby slike jentevennlige linjer mener jeg dessuten er helt i tråd med tiltakene i European charter for equality of women and men in local life som Telemark fylkesting vedtok å videreføre for mindre enn to måneder siden.

Telemark Arbeiderparti stemte for opprettholdelse både ut i fra et likestillingsperpektiv (alle de tre andre tilbudene gikk primært på tilbud til gutter) og ikke minst fra et lokalpolitisk perspektiv. Vi manglet som nevnt tre stemmer for å få flertall. At Senterpartiet som alltid ivrer for å opprettholde lokalsamfunnet stemte imot er nesten uforståelig, men at lokale korifeer som Venstres Tønnes Løchstøer og FrPs Ellef Ellegård også gjorde det, må være en stor skuffelse for deres tilhengere i Vestmarregionen.


Mette K. Ofstad
leder Telemark Aps kvinnenettverk