Kvinner Kan-kurs i Uganda - hvorfor det?

For noen få uker siden var jeg åtte dager i Uganda midt i Afrika under ekvator og holdt kurs for 39 kvinner på grasrotnivå ute på landsbygda.

Hva er det med Uganda?

Uganda er enkenes land. Dette er landet der det finnes to millioner foreldreløse barn (omtrent 14 prosent av befolkningen), der arbeidsløsheten er opp i mot 50 prosent, der folk mangler det mest elementære som vann, mat og elektrisitet, der livshendelsene til den enkelte ville senke de fleste i kne. Jeg møtte kvinner – de aller fleste HIV-positive, barn som var HIV-positive, enslige mødre med grusomme erfaringer fra borgerkrigen i nord, men alle med et ukuelig livsmot og …. faktisk tro og håp om en framtid.

Da blir man rørt når man kommer fra et land der en har problemer med å finne julegaver til folk ”som har alt”.

Bitten Schei fra Notodden har et prosjekt i Uganda hun har kalt ”Mother Courage” der hun har samlet sammen en rekke ideelle organisasjoner som ledes av kvinner. Modige, driftige kvinner. Sammen med dem ville vi holde et Kvinner-Kan kurs.

Hvorfor det?

Kvinner blir behandlet som kveg av sine menn i Uganda. Som regel blir de giftet bort i 13-årsalderen. Mannen har ofte to koner. Fordi mennene hyppig dør av Aids eller reiser sin vei blir kvinnene som regel værende igjen. De er ofte analfabeter og sitter igjen med ansvaret for barna. I de tilfellene der moren også dør av aids, tar bestemødrene over ansvaret for barna.

Hva skulle vi med et Kvinner-Kan kurs fra Arbeiderpartiet her? Målsettingen med disse kursene er å gi kvinner innflytelse. Dette er et kurs som er oversatt til 23 språk og som holdes i land over hele verden. Kursene er ikke en samling der det snakkes om hvor bra Arbeiderpartiet og sosialdemokratiet er. Det er et ikke-tema.

Derimot dreier det seg om demokrati- og nettverksbygging, viktigheten av at alle i et samfunn har anledning til å delta, kjønnsroller og kjønnsrollemønstre, kvinners rettigheter, trening i tale- og debatteknikk og opplæring i å gjenkjenne hersketeknikker for å nevne noe – altså nyttig for disse deltakende kvinnene som alle var ledere av sine organisasjoner.

Jeg kan bare si: kurset var en opplevelse til ettertanke. Disse kvinnene var som svamper og sugde til seg alt. Vi delte erfaringer, dramatiserte, sang, summet i grupper og lyttet til innspill.

Kua "Miss Norway"
Disse kvinnene er gode på entreprenørskap. De skaper små bedrifter der de selger sine produkter gjennom forskjellige kanaler. Bitten Schei har også organisert en mer langsiktig inntektskilde, nemlig innsamling av midler til kuer, griser og kjøp av beiteland. Den første kua het selvfølgelig Miss Norway. Siden er det blitt mange misser, fra Miss Hattfjeldal, Miss Odda osv. osv. Kvinnene selger det meste av melka og bruker midlene til skolepenger til ungene.

Som leder av Kvinnenettverket i Telemark AP foreslo jeg på siste ledermøtet vårt i Trondheim med alle fylkeslederne tilstede at vi skulle samle inn til en ku vi ville kalle Miss Anniken som en bursdagsgave til vår kulturminister Anniken Huitfeldt. Hun fylte 40 år 3. desember, og hun er også leder av Kvinnenettverket nasjonalt. Det har vi gjort. På bursdagen fikk hun sitt ”Gudmorsbevis”. Kua blir kjøpt inn til organisasjonen ”Mothers of Hope” som består av 40 enslige mødre – alle HIV-positive – men tross det med ukuelig pågangsmot. Jeg har opprettet en Qu-konto i Kragerø Sparebank, og det ble fort nok til Miss Anniken. Kanskje kan det bli flere? Kanskje Miss Telemark, Miss Skien og Miss Kragerø også?

Vi sier ofte at jeg alene lite kan gjøre. Men stemmer det? Da vil jeg sitere Dame Anita Roddick i Body Shop som sa følgende:

”Hvis du tror at du er for ubetydelig til å være effektiv, har du aldri vært i seng med en moskitomygg.”

Det er med andre ord alltid noe vi kan gjøre.

Morgendagens kursinnhold forberedes.

Mette K. Ofstad
Leder Kvinnenettverket i Telemark AP