FNs generalsekretær Ban-Ki-moon holdt en flott tale om likestilling mellom kjønnene i forbindelse med 8. mars, og han utnevnte FNs første kvinnelige (og svenske!) politirådgiver - top cop, Ann-Marie Orler. Men hva med arbeidet i den nyoppnevnte FN-enheten om likestilling som ble opprettet sist høst? Og som hadde møte nå 2. mars med internasjonal deltakelse også fra Norge? Tross likestillingsenhet og fine ord, valgte generalsekretæren ut 19 manneeksperter som skal jobbe med finansiering av resultatene fra klimakonferansen i København. Jeg mener at kvinnene har akkurat like mye å bidra med i en slik komité som menn. Klimaendringer angår dem akkurat like mye, i mange tilfelle har klimaendringer verre konsekvenser for store grupper av kvinner enn for menn, kvinner bidrar med skatter og avgifter som menn gjør det, har like utfordrende samfunnsoppgaver og økonomisk kunnskap som menn, og er like talentfulle og dyktige som menn er det. Vi trenger denne mangfoldigheten når det gjelder å løse utfordrende samfunnsoppgaver, men generalsekretæren lever tydeligvis fortsatt i mannetåka.
Han er dessverre ikke den eneste. Vi treffer støtt på denne tankeløsheten i større saker som denne, men også i de helt små hendelsene. Her er et eksempel. I vår lille by Kragerø foreslo en av de lokale journalistene, Jimmy Åsen, at nå var det på tide å oppkalle noen nye veier og gater etter kjente malere. Hvem var det han foreslo? Selvfølgelig en fire, fem mannlige malere. Fra før har vi en by der det drysser med med gater, streder og veistumper oppkalt etter menn. Nå er det sannelig på tide å få fram de mange flotte kvinnene som har skrevet historien i denne byen. Jeg har foreslått det tidligere, men det sitter langt, langt inne. En bagatell, kanskje. Men det er symptomatisk. Jimmy Åsen og Ban Ki-moon er to av samme antilikestillingsulla. Og de er dessverre ikke alene om å være så lite bevisste.
Mette K. Ofstad
leder for Telemark Arbeiderpartis kvinnenettverk
