I Norge tjener kvinner mindre enn menn. Og det har de gjort i 25 - 30 år. Denne lønnsforskjellen har ligget prosentvis helt fast - underlig nok. I andre land i Europa er det enda større forskjeller.
- Er det så farlig da? spør noen. Ja, det er det. Om ikke farlig, så er det i alle fall helt uriktig! Det betyr mindre pensjon, dårligere uføretrygd, mindre sykelønn og selvfølgelig dårligere råd i hverdagen for alle de kvinnene som tjener 85 øre for hver manns ene krone.
Men hvorfor er det en slik lønnsforskjell?
Likelønnskommisjonen ga ut sin Kjønn og Lønn i 2008. Der tok de kålen på en rekke myter om hvorfor kvinner tjener mindre enn menn. Derimot fant de ut at på et punkt i livskarrieren sakket kvinner akterut i lønnsutvikling - og når da? - jo nettopp i det året (de årene) de hadde svangerskapspermisjon. Og det utrolige er at nettopp i løpet av disse årene øker menn sin lønn! Mannfolka får lønnspålegg, jobber ekstra, blir forfremmet osv. Det er nettopp her "hunden ligger begravet" - det er her lønnsforskjellene oppstår - svangerskapspermisjonen er lønnsmessig ikke gunstig for kvinnene.
Men vi ønsker jo selvfølgelig å ha denne permisjonen. Nettopp derfor er det så kreativt at arbeidstakerorganisasjonene i staten krever et helt lønnstrinn når kvinnen kommer tilbake i jobb etter svangerskapspermisjon på minst seks måneder. På den måten vil hun ikke havne i bakleksa lønnsmessig.
Arbeidstakerorganisasjonene foreslår også at dette skal være en rettighet som skal gjelde både mor og far.
Det betyr at det neste skrittet må bli at far må få mer svangerskapspermisjon utover de ti ukene han har i dag. Det er fellestiden til mor og far som må kunne deles på enn mer lik måte.
Hvorfor det?
En grunn er at forskerne har funnet ut at en jevnere fordeling av hjemmearbeid og pass av barn rett og slett er godt for ekteskapet. Det er faktisk færre skilsmisser jo likere fordeling av arbeidet det er på hjemmefronten. Derfor blir det viktig at så mange fedre som mulig tar ut sin permisjon. Og det gjør de når det gjelder disse ti ukene. Over 90 prosent fedre benytter seg av disse ti ukene. Det er utrolig bra og er faktisk et av Statistisk Sentralbyrås 12 kriterier når de regner ut kommunenes kjønnslikestillingsindekser. Hvordan ligger din kommune an her?
Men hva hvis fellestiden foreslås å fordeles mer likt?
Mange unge kvinner av i dag hevder at denne tiden er "deres tid". Mange er slett ikke villig til å "gi fra seg" denne permisjonstiden til fedrene. Noen mener dette er å gripe inn i den private sfære.
Men er det det?
Disse kvinnene legger da rett og slett opp til en livslønn som vil være minst 15 prosent lavere enn menn, til tross for hva dette betyr for pensjon osv. I tillegg kommer at ca. 50 prosent av gifte/samboere skiller lag - en statistikk unge kvinner bør merke seg når det gjelder egen yrkesaktivitet og lønnsutvikling. Er dette et privat anliggende at den store pensjonist- og enkebølgen som vil komme om en del år, vil bestå av et flertall av kvinnelige minstepensjonister? Etter min mening er dette et viktig politisk område og ikke en privatsak.
Det er målet om likelønn som er hovedgrunnen til at kravet om hjemmetillegg fremmes under årets lønnsforhandlinger. Det er først rundt 30 års alderen at lønnsforskjellene virkelig skyter fart mellom kvinner og menn. En arbeidstaker som er i svangerskapspermisjon blir ikke tilgodesett med lønnstillegg i lokale forhandlinger. Dermed blir det slik at lønnsforskjellene faktisk øker med hvert barn som kommer til verden.
Derfor er det bare å applaudere forslaget om hjemmetillegg. Denne helgen har vi hatt en stor konferanse i SIW (Socialist International Women) i Oslo med deltakere fra hele Europa, fra Brasil og Angola. Konferansen hadde nettopp ulikelønn mellom kvinner og menn på dagsordenen. Denne lønnsforskjellen har etter SIWs mening stor innflytelse på kvinners pensjonsytelser, men også på kvinners finansielle frihet gjennom livet. Ikke bare er en slik lønnsforskjell helt feil, men virker også mot sin hensikt rent økonomisk. Etter min oppfatning - og sikkert også etter SIWs - er dette hjemmetillegget endelig et skritt i riktig retning når det gjelder å ta kålen på lønnsforskjellene hos menn og kvinner.
Mette K. Ofstad
leder kvinnenettverket i Telemark Arbeiderparti
