Kvinnekraft

Til minne om Dagmar Wilson - hvem i all verden er det?

2011-03-03T16:04:00.000-08:00

På slutten av 1963 bosatte jeg meg i Vadsø, 22 år gammel, forholdsvis nygift og akkurat gravid. Det var på den tiden den kalde krigen gikk for seg og store prøvesprengninger med atomvåpen blant annet i Russland på Novaja Semlja var en del av denne krigen.

Og hva visste vel jeg om dette? Det radioaktive nedfallet falt ned rundt ørene på oss uten at noen informerte om det. Statens Strålevern fantes ikke. Jeg var helt uvitende om at Strontium-90 la seg inn i kuenes knokler og i melken som mitt barn og alle vi andre ville drikke i årene som kom. Undersøkelser viste at innholdet av Strontium-90 i melk ble tredoblet fra 1960 til 1964 - akkurat i denne perioden med mange kjernefysiske prøvesprengninger.

Den kalde krigen var et faktum. Og prøvesprengningene fortsatte.

Men heldigvis fantes Dagmar Wilson. En aldeles alminnelig kvinne - en engelsk bokillustratør - og absolutt hverken politiker eller yrkesdemonstrant. Født i 1916, velutdannet og middelklasse og bosatt i USA. Tidlig 1960-årene begynte hun å bekymre seg over radioaktiv melk og hvor utrolig treige mannfolkene var når det gjaldt å aksjonere mot akkurat dette.

- Du vet hvordan mannfolka er. De snakker helst i abstraksjoner og teknikaliteter om bomben som om det hele dreide seg om et sjakkspill. Vel, det er ikke det det dreier seg om. Jeg får lyst til å hyle ut mine bekymringer, sa Dagmar.

Gjennom et grasrotopprør samlet hun på den tiden utrolige 50.000 kvinner. Det som trigget engasjementet hennes var arrestasjonen av 89-år gamle Bertrand Russell som demonstrerte mot atombomben på Trafalgar Square i London. Arrestasjonen gjorde Dagmar enormt opprørt. Hun følte for å dra til London for å redde Russell ut av fengselet. Istedet startet hun allerede neste dag en organisering uten like via telefon der hun samlet en stor gruppe kvinner hjemme i stua. De kalte seg "Women strike for Peace" og ble enige om å samle så mange som mulig til en en-dagsstreik for det de mente var en verdenstrussel mot vår planet. Budskapet spredde seg som ild i tørt gress og bare seks uker senere hadde titusener av kvinner i 60 byer inkludert 4000 kvinner i Los Angeles mobilisert seg.

President Kennedy kikket ut gjennom gardinene på Det hvite hus da Dagmars 1500 kvinner marsjerte ved foten av Washingtonmonumentet smmen med 50 000 kvinner andre steder i landet. Gruppa sendte også selvsagt brev til Jacqueline Kennedy og til hennes sovjetiske motpart Nina Khrushchev, der de ba dem på sine knær om å snakke til ektemennene sine om stans i prøvesprengningene.

Og hva skjedde?

To måneder senere fortalte presidenten at han hadde mottatt meldingen fra disse meget seriøse kvinnene som var meget bekymret for en eventuell atomkrig. Og så!!! I 1963 undertegnet Kennedy en delvis stopp-prøvesprengningene-avtale med Sovjetunionen.

Heia Dagmar, sier jeg. Er det ikke utrolig hva en enkelt kvinne kan få til? Det er bare å bøye seg i støvet.

Selvsagt ble hun dradd inn i rettsalen for uamerikansk virksomhet. Dette var jo i verste McCarthy-tida. Rettsalen var fullpakket av kvinner som støttet både Dagmar og de andre som var innkalt til forhør. Hver gang en kvinne måtte vitne, reiste en av kvinnene blant publikum seg og overrakte en blomst til hun som skulle forhøres. Hun fikk klemmer, kyss og klappsalver ifølge Los Angeles Times. Det er nesten så jeg fryser på ryggen og tårene står i øynene mine når jeg ser det for meg. Det er bare helt fantastisk. Da Dagmar ble kalt til vitneboksen, fikk hun en hel bukett........

Hun brukte humor for å motstå beskyldningene om kommunistsympati. - Ville hun tillate at kommunister kunne inneha lederposisjoner i gruppa?

- Hvis ikke alle og enhver blir med i denne bgevegelsen om å stoppe atomsprengninger, så Gud hjelpe oss, svarte Dagmar ifølge LAT. "Kommunistjegerne" fikk så hatten passet. Dagmar sa senere at dette antakelig var det største øyeblikket i hennes liv.

- Det ga meg en slags overnatrulig følelse av at vi er én jordklode - en planet, sa hun.

Dagmar Wilson døde i nå 6. januar i år 2011 - 94 år gammel. Dette er historien om en trebarnsmor som organiserte tidenes protest mot den kalde krigens atomprøvesprengninger. Med enkle midler fikk hun 50.000 kvinner til å protestere mot dette overgrepet og sto imot alt som smakte av beskyldninger om kommunisme. Her gikk McCarthy-gjengen på en skikkelig smell.

Min familie har til nå ingen kreftdiagnose til tross for at vi bodde svært nær nedfallsområdene. Vi visste ingenting og vet fortsatt lite om effektene av sprengningene på Novaja Semlja. Men uten Dagmar Wilson kunne disse sprengningene ha fortsatt mange år framover.

Jeg er full av beundring for denne kvinnen og lyser fred over hennes minne.

Mette K. Ofstad
se bilde fra demonstrasjonen

I disse kulturpristider......

2010-12-08T14:11:00.000-08:00

Desember er ofte tiden for de hyggelige kommunale utdelingene - blant dem kulturpriser. Som et normalt kulturelt interessert menneske føler jeg at det nå er betimelig å spørre: Er ikke kvinner kulturelle? Har de ikke kulturelle evner? Gjennomfører de ikke kulturelt spennende prosjekter? Nei, kulturelle evner kan vi umullig ha og å gjennomføre eller skape kulturelle spor gjør vi kvinner tydeligvis heller ikke - når man ser på hvem som får disse gjeve kommunale kulturprisene.

Hvordan kan jeg påstå noe slikt?

Jeg har lyst til å ta noen få kommunale eksempler fra Telemark. Men sjekk ditt eget fylke. Der er sikkert likedan der.

Porsgrunn kommune har på sin hjemmeside en liste over utdelte kulturpriser - faktisk helt fra 1970. Ser vi bort fra samlepriser til korps, band, kor og foreninger (der ofte menn er prismottakere) og enkelte par, har Porsgrunn kommune delt ut kulturprisen til 25 menn og 4 kvinner.

Det er ikke særlig bedre stelt med Skien kommune. Hjemmesiden deres viser utdelingen av kulturprisen fra 1981 til 2009 og fordelingen er følgende: 18 menn og 4 kvinner og et ektepar. Vi ser her bort fra korps og organisasjoner og lignende. Kragerø kommune er ikke det minste bedre: 16 menn og 1 kvinne og et par ektepar. Nome og Notodden følger trenden med henholdsvis 12 menn og 2 kvinner og Notodden med 16 menn og 4 kvinner. Bamble har en hjemmeside som ikke gir mange opplysninger, men av gamle nyhetsoppslag ser vi at de følger den samme trenden. Tror noen at kvinner kommer bedre ut nord i Telemark? Slett ikke. Tinn kommune kan skryte av at 17 menn har fått kulturpris, mens bare 2 kvinner har fått denne æren.

Jeg går ut i fra at de utvalgene som sitter og velger ut de gode kandidatene har en sammensetning med det lovpålage minimum 40 prosent av et kjønn og 60 av det andre. Her skulle man tro at kvinnene kunne gi sitt besyv med for å fremme kvinnenes kandidatur.

Dette har vel også noe å gjøre med alle dem som sender inn forslag til kandidater. Jeg ser at enkelte kommuner faktisk ikke får inn tilstrekkelig antall forslag og at de forlenger frister for å få inn flere. Det kan se ut som om det trengs nytenking, forslag til nye kriterier og kreativitet for å få fram flere og kanskje mer uvanlige kandidater - blant dem også kvinner.

Kvinner er halvparten av befolkningen og besitter ganske sikkert halvparten av den kulturelle kapital og erfaring. Jeg for min del synes det er ganske flaut at prisene ikke er mer likelig fordelt.

Man kan spørre seg om hva kultur egentlig er? Et eller annet sted har jeg fått med meg Thomas Hylland Eriksens definisjon om at en felles kultur innebærer å være på bølgelengde med andre individer, og han definerer begrepet slik: "Felles kultur er det som gjør kommunikasjon mulig". Jeg kan ikke tro at ikke kvinner også er en del av en slik felles kultur og at ikke vi kvinner kan kommunisere kreativt like godt som menn - nok til at det kvalifiserer til en kulturpris. Jeg bor og lever i Kragerø. Jeg kan med letthet trekke minst ti kvinnelige verdige kulturprisvinnere "ut av hatten" som tidligere ikke har fått noen kommunal kulturpris. Men blir en av dem årets vinner? Jeg tviler på det. Like så lite som jeg tror at det blir noe bedre i de andre kommunene. Der har vel mennene kanskje allerede inkassert.

Til dere som sitter i utdelingsutvalgene: Tenk nytt! Tenk kreativt! Og jeg minner om at kvinnene er halvparten av befolkningen.

Neste år bør vi forvente en radikal forbedring av kvinneandelen i kulturprisutdelingene. Det er på tide!

Hilsen Mette

PS. Telemark fylkeskommune delte ut kulturprisen idag - til ei jente!! Frøydis Grorud fra Skien - 36 år og midt i karrieren. Saksofonist, skiveutgiver, musiker de luxe og medlem av Bit for Bits husband i NRK. Grattis Frøydis! Og honnør til fylkeskommunen (som forøvrig har akkurat samme sørgelige statistikken!).

Er velstand i et land avhengig av graden av likestilling?

2010-11-09T13:52:00.000-08:00

Ja, sier den ferske rapporten fra World Economic Forum og hurra for dem som har forsket på dette. Rapporten viser at alle de nordiske landene er på rett vei når de sender jentene ut i arbeidslivet, sørger for nok barnehageplasser og øker pappapermisjonen. Det er nemlig slik at hvis et land ønsker å øke egen velstand og sosial og politisk framgang, må det reell likestilling til. Så enkelt - og så vanskelig er det - i alle fall for en del land - tydeligvis.

Italia er et eksempel. Mens alle de nordiske landene ligger på topp - med Island først og Norge som en god nummer to, dratter Italia nedover på lista. De blir slått - tro det eller ei - av Ghana, står det i rapporten og i Aftenposten mandag 8. november. Ikke så rart kanskje. Med en rollemodell som Berlusconi har likestilling ikke akkurat odds i toppsjiktet. Da blir det langt bedre med Jens som forbilde, sett med mine øyne.

Kvinner er en av de hurtigst voksende dynamiske kreftene i verden i dag, slår rapporten fast. Milliardene triller inn på konti til den stadig økende andel av driftige kvinnelige entreprenører verden over. Er ikke dette musikk i ørene dine? Det samme gjelder utdanning. I Norge vet vi at jentene er i flertall på minst halvparten av de fleste studieretninger, men dette bildet begynner nå å avtegne seg også andre steder i verden. Og med mer utdanning, øker også behovet for ledelse - også for kvinner. Små tegn viser større interesse for investering i jentenes utdanning - også i land som ikke har hatt slike tradisjoner til nå. Tegn til å bli glad av!

Rapporten måler spesifikt fire områder: økonomiske muligheter og deltakelse, hva kvinner oppnår innenfor utdanning, levekår innenfor helse og politiske muligheter. Norge ble en god nummer to mye på grunn av at så mange kvinner finner sin plass i arbeidslivet, fordi vi har mange kvinnelige ledere og fordi vi føder mange barn og samtidig deltar i arbeidslivet. Land som Tyskland (nr. 13), Japan(nr 94), Kina (nr. 61) og til og med England (nr. 15) ligger langt nede på lista i forhold til Norge og Island. Interessant er det at Lesotho ligger på åttende plass med Filippinene hakk i hæl på niende plass.

Aftenpostens artikkel om saken fokuserer en god del på Italia og ikke uten grunn. Bare to prosent av italienske kvinner har lederstillinger, barnehageplass er som nåla i høystakken, kameraderi og korrupsjon sies å florere i arbeidslivet til menns fordel og italienske menn bor hjemme hos mamma til de er langt oppe i førtiåra. Har vi vært der? I så fall ønsker jeg ikke å dvele ved det og takker min skaper for at likestilling er høyt på dagsordenen hos oss.

Jippi - hjemmetillegg! Vil det ta knekken på lønnsgapet?

2010-04-11T16:20:00.000-07:00

Et av kravene i statsoppgjøret i disse dager er et skikkelig lønnshopp til de jentene som tar ut minst seks måneder fødselspermisjon. Dette forslaget har de valgt å kalle hjemmetillegg! Et kjempegodt forslag og hvorfor det?
I Norge tjener kvinner mindre enn menn. Og det har de gjort i 25 - 30 år. Denne lønnsforskjellen har ligget prosentvis helt fast - underlig nok. I andre land i Europa er det enda større forskjeller.
- Er det så farlig da? spør noen. Ja, det er det. Om ikke farlig, så er det i alle fall helt uriktig! Det betyr mindre pensjon, dårligere uføretrygd, mindre sykelønn og selvfølgelig dårligere råd i hverdagen for alle de kvinnene som tjener 85 øre for hver manns ene krone.
Men hvorfor er det en slik lønnsforskjell?
Likelønnskommisjonen ga ut sin Kjønn og Lønn i 2008. Der tok de kålen på en rekke myter om hvorfor kvinner tjener mindre enn menn. Derimot fant de ut at på et punkt i livskarrieren sakket kvinner akterut i lønnsutvikling - og når da? - jo nettopp i det året (de årene) de hadde svangerskapspermisjon. Og det utrolige er at nettopp i løpet av disse årene øker menn sin lønn! Mannfolka får lønnspålegg, jobber ekstra, blir forfremmet osv. Det er nettopp her "hunden ligger begravet" - det er her lønnsforskjellene oppstår - svangerskapspermisjonen er lønnsmessig ikke gunstig for kvinnene.
Men vi ønsker jo selvfølgelig å ha denne permisjonen. Nettopp derfor er det så kreativt at arbeidstakerorganisasjonene i staten krever et helt lønnstrinn når kvinnen kommer tilbake i jobb etter svangerskapspermisjon på minst seks måneder. På den måten vil hun ikke havne i bakleksa lønnsmessig.
Arbeidstakerorganisasjonene foreslår også at dette skal være en rettighet som skal gjelde både mor og far.
Det betyr at det neste skrittet må bli at far må få mer svangerskapspermisjon utover de ti ukene han har i dag. Det er fellestiden til mor og far som må kunne deles på enn mer lik måte.
Hvorfor det?
En grunn er at forskerne har funnet ut at en jevnere fordeling av hjemmearbeid og pass av barn rett og slett er godt for ekteskapet. Det er faktisk færre skilsmisser jo likere fordeling av arbeidet det er på hjemmefronten. Derfor blir det viktig at så mange fedre som mulig tar ut sin permisjon. Og det gjør de når det gjelder disse ti ukene. Over 90 prosent fedre benytter seg av disse ti ukene. Det er utrolig bra og er faktisk et av Statistisk Sentralbyrås 12 kriterier når de regner ut kommunenes kjønnslikestillingsindekser. Hvordan ligger din kommune an her?
Men hva hvis fellestiden foreslås å fordeles mer likt?
Mange unge kvinner av i dag hevder at denne tiden er "deres tid". Mange er slett ikke villig til å "gi fra seg" denne permisjonstiden til fedrene. Noen mener dette er å gripe inn i den private sfære.
Men er det det?
Disse kvinnene legger da rett og slett opp til en livslønn som vil være minst 15 prosent lavere enn menn, til tross for hva dette betyr for pensjon osv. I tillegg kommer at ca. 50 prosent av gifte/samboere skiller lag - en statistikk unge kvinner bør merke seg når det gjelder egen yrkesaktivitet og lønnsutvikling. Er dette et privat anliggende at den store pensjonist- og enkebølgen som vil komme om en del år, vil bestå av et flertall av kvinnelige minstepensjonister? Etter min mening er dette et viktig politisk område og ikke en privatsak.
Det er målet om likelønn som er hovedgrunnen til at kravet om hjemmetillegg fremmes under årets lønnsforhandlinger. Det er først rundt 30 års alderen at lønnsforskjellene virkelig skyter fart mellom kvinner og menn. En arbeidstaker som er i svangerskapspermisjon blir ikke tilgodesett med lønnstillegg i lokale forhandlinger. Dermed blir det slik at lønnsforskjellene faktisk øker med hvert barn som kommer til verden.
Derfor er det bare å applaudere forslaget om hjemmetillegg. Denne helgen har vi hatt en stor konferanse i SIW (Socialist International Women) i Oslo med deltakere fra hele Europa, fra Brasil og Angola. Konferansen hadde nettopp ulikelønn mellom kvinner og menn på dagsordenen. Denne lønnsforskjellen har etter SIWs mening stor innflytelse på kvinners pensjonsytelser, men også på kvinners finansielle frihet gjennom livet. Ikke bare er en slik lønnsforskjell helt feil, men virker også mot sin hensikt rent økonomisk. Etter min oppfatning - og sikkert også etter SIWs - er dette hjemmetillegget endelig et skritt i riktig retning når det gjelder å ta kålen på lønnsforskjellene hos menn og kvinner.

Mette K. Ofstad
leder kvinnenettverket i Telemark Arbeiderparti

Bilde: Fra SIW-konferansen: Mette K. Ofstad og utredningsleder for NOU 6: 2009 Kjønn og lønn Kristina Jullum Hagen.

19 menn i FNs nyutnevnte økonomiske klimapanel - er FNs likestillingsenhet bare preik?

2010-03-27T15:43:00.000-07:00

Selvfølgelig må det regnes som en ære at statsminister Jens Stoltenberg er med i dennne gruppa på 19 menn, men han må da få en emmen smak i munnen når han ser sammensetningen. Den er ikke mye i norsk ånd, akkurat, i alle fall når vi tenker likestilling. En kvinne, Frankrikes finansminister Christine Lagarde, ble i all hast satt inn i gruppa i etterkant (som jentealibiet?), ellers glimrer jentene med sitt fravær.

FNs generalsekretær Ban-Ki-moon holdt en flott tale om likestilling mellom kjønnene i forbindelse med 8. mars, og han utnevnte FNs første kvinnelige (og svenske!) politirådgiver - top cop, Ann-Marie Orler. Men hva med arbeidet i den nyoppnevnte FN-enheten om likestilling som ble opprettet sist høst? Og som hadde møte nå 2. mars med internasjonal deltakelse også fra Norge? Tross likestillingsenhet og fine ord, valgte generalsekretæren ut 19 manneeksperter som skal jobbe med finansiering av resultatene fra klimakonferansen i København. Jeg mener at kvinnene har akkurat like mye å bidra med i en slik komité som menn. Klimaendringer angår dem akkurat like mye, i mange tilfelle har klimaendringer verre konsekvenser for store grupper av kvinner enn for menn, kvinner bidrar med skatter og avgifter som menn gjør det, har like utfordrende samfunnsoppgaver og økonomisk kunnskap som menn, og er like talentfulle og dyktige som menn er det. Vi trenger denne mangfoldigheten når det gjelder å løse utfordrende samfunnsoppgaver, men generalsekretæren lever tydeligvis fortsatt i mannetåka.

Han er dessverre ikke den eneste. Vi treffer støtt på denne tankeløsheten i større saker som denne, men også i de helt små hendelsene. Her er et eksempel. I vår lille by Kragerø foreslo en av de lokale journalistene, Jimmy Åsen, at nå var det på tide å oppkalle noen nye veier og gater etter kjente malere. Hvem var det han foreslo? Selvfølgelig en fire, fem mannlige malere. Fra før har vi en by der det drysser med med gater, streder og veistumper oppkalt etter menn. Nå er det sannelig på tide å få fram de mange flotte kvinnene som har skrevet historien i denne byen. Jeg har foreslått det tidligere, men det sitter langt, langt inne. En bagatell, kanskje. Men det er symptomatisk. Jimmy Åsen og Ban Ki-moon er to av samme antilikestillingsulla. Og de er dessverre ikke alene om å være så lite bevisste.

Mette K. Ofstad
leder for Telemark Arbeiderpartis kvinnenettverk

Idag søndag 24. januar er magelatterdagen

2010-01-24T07:23:00.000-08:00

Å le er sunt, en god latter forlenger livet, heter det og selv om verdenslatterdagen er første søndag i mai er "Belly Laugh Day" - idag. Le mye og godt i dag og alle dager og du kan le deg til en jernhelse hevder noen. Dessuten er det en fin måte å mestre stress på. Og stress er noe mange av oss kjenner i en travel hverdag.
Latter får kroppen til å lage flere og mer aktive immunceller noe som er nyttig nå midt i influensasesongen. En hyggelig og billig måte å nedkjempe virus og bakterier på. Stresshormonene cortisol og ephineprin holder seg i ro når du ler, og du minsker dermed risikoen for høyt blodtrykk og tette blodårer. En skikkelig latter gir både hjertet, lungene og tarmene en grundig massasje og sørger for at du får mer surstoff i blodet. Ja, ved en skikkelig latterkule får du til og med fjernet gammel luft fra bunnen i lungene - og en slik opprenskning er sunt ifølge latterspesialistene.

Latter kan være så mangt. Det hevdes at det finnes minst ti forskjellige lattertyper. Å le fordi du blir kilt er en av dem. Og det hevdes at kvinner er de mest kilne. Det finnes dessuten latterkurs der man nærmest lærer seg å le på forskjellige måter og det finnes latteryoga. Test ut denne videosnutten på youtube med John Clesse:http://www.youtube.com/watch?v=XnIn9ejLZ1A

Hvorfor skrive om latter av alle ting på denne kvinnebloggen? Vel, i disse dager hvor vi tytes ørene fulle om for mye sykefravær, om alle slags influensatyper og magevirus, for lite HMS-arbeid på jobben osv, kan det være nyttig å få med seg at vi kanskje bør le mer, ha det moro både på jobben og ellers. Vi nordmenn og kvinner er ikke viden kjent for vårt sprelske humør akkurat. Noen hevder at det er på grunn av det strenge klimaet og at vi burer oss inne i hver vår heim. Men uansett - har du ikke noe nyttårsforsett i år, så kanskje det å le mer være noe å tenke på. Den som ler sist, ler som bekjent best. Skal du følge dette ordspråket, vil du ofte få den siste latteren og holde deg skikkelig frisk samtidig som hverdagene kan bli lyse og gode.

Mette K. Ofstad
leder Telemark Arbeiderpartis kvinnenettverk

Finnes det jentelinjer og guttelinjer i videregående fortsatt?

2009-12-18T08:13:00.000-08:00

I siste fylkesting i Telemark greide posisjonen (H, V. Sp, KrF og FrP) å legge ned linja Service og Samferdsel ved Kragerø Videregående skole - et av tilbudene ved en av fylkets 12 videregående skoler - med bare tre stemmers overvekt. Jeg hevdet i et "følesesladet" innlegg at mens vi alle vedtok å opprettholde "gutte"linjene Elektro på Rjukan, Realfag på Dalen, Anleggsteknikk i Lunde og TAF i Porsgrunn, falt "jente"linja Service og Samferdsel. Selvfølgelig pådro jeg meg replikk fra Gry Anita Rekanes Amundsen fra Frp som himlet med øynene over uttrykket gutte- og jentelinjer.

Men vi kan like det eller ikke like det: Bare 3,4 prosent jenter søker elektrolinja (denne prosenten har vært stabil i nærmere 20 år!), på anleggsteknikk er det vel knapt en eneste jentesøknad, realfag er noe bedre. Service og Samferdesel i Kragerø har 15 jenter og tre gutter i sin klasse. Det er tydelig at valgene i stor grad er kjønnsdelte. Norge er i lederskiktet internasjonalt når det gjelder å ha et kjønnsdelt arbeidsmarked, og særlig når det gjelder yrkesfaglinjene ser vi kjønnsdelingen aller tydeligst. Nå tilby mange av de videregående skolene både i Telemark og ellers svært ofte linja helsefagarbeider. Så kan man spørre seg: Er ikke det tilstrekkelig tilbud for jentene i tillegg til studiespesialisering (tidl. alemfaglig)?

Jeg vil hevde at det er det ikke. Linja Helsefagarbeider er blitt svært teoretisk, og mange strever. Jentene er i klart flertall - langt over 90 prosent er jenter her. Og hva har de å se fram til? Kommunene kutter i lærlingeplasser og tilbud om disse. Og skulle de være så heldige å få gå løpet ut med lærlingeplass - hva venter i den andre enden? Jo, tilbud om kommunal jobb i 15 - 20 - 30 prosents stilling. Hele stillinger er mangelvare i kommunene, og hvilken ungdom kan overleve uten?

Rekanes hevdet at realfag ble søkt av like mange jenter som gutter. Er dette rett? Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at jenter i Norge, i langt større grad enn jenter i de fleste andre land, velger bort matematikk og andre realfag når dette er mulig. Tendensen er den samme fra grunnskolen og opp til doktorgradsnivå.

På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet så det ut til at tendensen skulle snu. Men per i dag har Norge fremdeles et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, som også er spesielt i europeisk sammenheng. I Norge gjør jenter og gutter det like bra i matematikk i grunnskolen. Deretter utvikler jenter ofte en mer negativ holdning til faget og velger det gjerne bort. Ved slutten av videregående skole gjør guttene det klart bedre.

Dette innsnevrer jenters muligheter i valg av utdanning og yrke. Flere yrkeslinjetilbud for jenter er dermed noe som absolutt må prioriteres - til glede for mindre lokalsamfunn. Service og samferdsel rekrutterer direkte til det lokale næringsliv. Telemark fylkesting gjorde etter min oppfatning et særdeles dårlig vedtak nå i desember, ved å legge ned en så jentevennlig linje i et mindre lokalsamfunn. Å tilby slike jentevennlige linjer mener jeg dessuten er helt i tråd med tiltakene i European charter for equality of women and men in local life som Telemark fylkesting vedtok å videreføre for mindre enn to måneder siden.

Telemark Arbeiderparti stemte for opprettholdelse både ut i fra et likestillingsperpektiv (alle de tre andre tilbudene gikk primært på tilbud til gutter) og ikke minst fra et lokalpolitisk perspektiv. Vi manglet som nevnt tre stemmer for å få flertall. At Senterpartiet som alltid ivrer for å opprettholde lokalsamfunnet stemte imot er nesten uforståelig, men at lokale korifeer som Venstres Tønnes Løchstøer og FrPs Ellef Ellegård også gjorde det, må være en stor skuffelse for deres tilhengere i Vestmarregionen.

Mette K. Ofstad
leder Telemark Aps kvinnenettverk

Kvinner Kan-kurs i Uganda - hvorfor det?

2009-12-13T08:24:00.000-08:00

For noen få uker siden var jeg åtte dager i Uganda midt i Afrika under ekvator og holdt kurs for 39 kvinner på grasrotnivå ute på landsbygda.

Hva er det med Uganda?

Uganda er enkenes land. Dette er landet der det finnes to millioner foreldreløse barn (omtrent 14 prosent av befolkningen), der arbeidsløsheten er opp i mot 50 prosent, der folk mangler det mest elementære som vann, mat og elektrisitet, der livshendelsene til den enkelte ville senke de fleste i kne. Jeg møtte kvinner – de aller fleste HIV-positive, barn som var HIV-positive, enslige mødre med grusomme erfaringer fra borgerkrigen i nord, men alle med et ukuelig livsmot og …. faktisk tro og håp om en framtid.

Da blir man rørt når man kommer fra et land der en har problemer med å finne julegaver til folk ”som har alt”.

Bitten Schei fra Notodden har et prosjekt i Uganda hun har kalt ”Mother Courage” der hun har samlet sammen en rekke ideelle organisasjoner som ledes av kvinner. Modige, driftige kvinner. Sammen med dem ville vi holde et Kvinner-Kan kurs.

Hvorfor det?

Kvinner blir behandlet som kveg av sine menn i Uganda. Som regel blir de giftet bort i 13-årsalderen. Mannen har ofte to koner. Fordi mennene hyppig dør av Aids eller reiser sin vei blir kvinnene som regel værende igjen. De er ofte analfabeter og sitter igjen med ansvaret for barna. I de tilfellene der moren også dør av aids, tar bestemødrene over ansvaret for barna.

Hva skulle vi med et Kvinner-Kan kurs fra Arbeiderpartiet her? Målsettingen med disse kursene er å gi kvinner innflytelse. Dette er et kurs som er oversatt til 23 språk og som holdes i land over hele verden. Kursene er ikke en samling der det snakkes om hvor bra Arbeiderpartiet og sosialdemokratiet er. Det er et ikke-tema.

Derimot dreier det seg om demokrati- og nettverksbygging, viktigheten av at alle i et samfunn har anledning til å delta, kjønnsroller og kjønnsrollemønstre, kvinners rettigheter, trening i tale- og debatteknikk og opplæring i å gjenkjenne hersketeknikker for å nevne noe – altså nyttig for disse deltakende kvinnene som alle var ledere av sine organisasjoner.

Jeg kan bare si: kurset var en opplevelse til ettertanke. Disse kvinnene var som svamper og sugde til seg alt. Vi delte erfaringer, dramatiserte, sang, summet i grupper og lyttet til innspill.

Kua "Miss Norway"
Disse kvinnene er gode på entreprenørskap. De skaper små bedrifter der de selger sine produkter gjennom forskjellige kanaler. Bitten Schei har også organisert en mer langsiktig inntektskilde, nemlig innsamling av midler til kuer, griser og kjøp av beiteland. Den første kua het selvfølgelig Miss Norway. Siden er det blitt mange misser, fra Miss Hattfjeldal, Miss Odda osv. osv. Kvinnene selger det meste av melka og bruker midlene til skolepenger til ungene.

Som leder av Kvinnenettverket i Telemark AP foreslo jeg på siste ledermøtet vårt i Trondheim med alle fylkeslederne tilstede at vi skulle samle inn til en ku vi ville kalle Miss Anniken som en bursdagsgave til vår kulturminister Anniken Huitfeldt. Hun fylte 40 år 3. desember, og hun er også leder av Kvinnenettverket nasjonalt. Det har vi gjort. På bursdagen fikk hun sitt ”Gudmorsbevis”. Kua blir kjøpt inn til organisasjonen ”Mothers of Hope” som består av 40 enslige mødre – alle HIV-positive – men tross det med ukuelig pågangsmot. Jeg har opprettet en Qu-konto i Kragerø Sparebank, og det ble fort nok til Miss Anniken. Kanskje kan det bli flere? Kanskje Miss Telemark, Miss Skien og Miss Kragerø også?

Vi sier ofte at jeg alene lite kan gjøre. Men stemmer det? Da vil jeg sitere Dame Anita Roddick i Body Shop som sa følgende:

”Hvis du tror at du er for ubetydelig til å være effektiv, har du aldri vært i seng med en moskitomygg.”

Det er med andre ord alltid noe vi kan gjøre.

Morgendagens kursinnhold forberedes.

Mette K. Ofstad
Leder Kvinnenettverket i Telemark AP

Søndagsåpne butikker – et familiefiendtlig forslag?

2009-07-29T05:56:00.000-07:00

Igjen er søndagsåpne butikker et tema, og det argumenteres heftig for at folk skal ha denne muligheten til å handle, videre at de lovene som nå gjelder gir en konkurransefordel for enkelte bransjer som burde gis til alle bransjer, og at det nærmest er en menneskerett også å få handle på søndager.

Det samme forslaget har også kommet opp i Frankrike, der president Sarkozy selv står i bresjen for forslaget. Men ifølge Aftenposten har forslaget hans ført til et kollektivt ramaskrik og heftig kritikk med alle slags argumenter fra kirkelig hold om hellighold av hviledagen og til ødeleggelse av den franske livsstilen hvis dette blir gjennomført.

Hva vil skje hos oss? Hva med vår livsstil? Det hevdes at søndagsåpent vil favorisere de større matvarekjedene og andre kjeder sett i forhold til mindre frittstående butikker. Det er en stor overvekt av kvinner som jobber i matvarebutikkene og i de store kjedene. Det er kvinner som eventuelt må utvide stillingene sine, bli pålagt søndagsarbeid eller vil søke nye deltidsjobber som eventuelt vil dukke opp som tilbud på grunn av søndagsåpent. På sikt vil dette kunne forandre mye av familiemønsteret. For eksempel vil det kreve søndagsåpne barnehager, ja kanskje også søndagsåpne SFO’er, som også domineres av kvinnearbeidsplasser. Et typisk norsk kulturtrekk er familieturer i skog og mark og andre felles familieopplevelser på søndager og i helgene. Jeg har bodd to år i USA der svære handlesentra var åpne hverdag som søndag året rundt. Her gikk folk tur og hadde joggeløypa si i gangene i de svære shopping-mallene. Vil det kunne bli slik hos oss også? Da Michelle Obama var på besøk i Frankrike nå i juni, ville hun shoppe med datteren på en søndag. Sarkozy skal da personlig ha tatt flere telefoner slik at et varemagasin i luksusklassen åpnet opp for henne.

-Hvordan skal vi forklare for henne at Franrike er det eneste landet der butikkene er stengt på søndager, skal Sarkozy ha sagt ifølge Aftenposten og Le Figaro (22/7-09).

Heldigvis er Frankrike ikke det eneste landet. I Norge holder vi fortsatt stand.

Åpner man dessuten først opp for en slik ordning for handelsnæringen, vil sikkert også servicenæringen presse på for det samme om noen år, og vi vil få et sju-ukerssamfunn der alle dager er arbeidsdager, der ingen dag peker seg ut som spesiell, og der arbeidstakerne har fri på forskjellige tider og dager. Vi kjempet i sin tid for lørdagsfri og oppnådde det. Det har ført til at helger og søndager er viet den enkeltes friluftsinteresser og andre interesser samt familielivet i stor grad. Helgene er gode pustehull. Selv for alle dem som går vakter hver tredje helg eller som jobber diverse lørdager blir søndagsfri nettopp særlig verdifullt og noe man hegner om og ser fram til.

Næringer tenker selvsagt fortjeneste, og det kan vi alle ha forståelse for. Men jeg for min del og sikkert de fleste greier utmerket godt å handle alt vi trenger på de seks dagene butikkene er åpne. Dessuten; skulle vi få et frislepp med søndagsåpent for handelsnæringen og senere kanskje også for servicenæringen, ville det være vanskelig å hente det inn igjen. Et parallelt eksempel kan være liberaliseringen av boligmarkedet på slutten av 70-tallet…….. Det toget er definitivt parkert.

”En søndag i glede gir en arbeidsuke uten lede”, sier et gammelt ordspråk. Den rødgrønne regjeringen er opptatt av å beholde søndagen som en annerledes dag. Etter min oppfatning er dette god familiepolitikk og helt rett også kvinnepolitisk.

Mette K. Ofstad
Leder Kvinnenettverket Telemark Arbeiderparti

Likestillingens Grand Old Lady

2009-04-26T16:28:00.000-07:00

Skjønt å kalle henne en Grand Old Lady er dessverre en unøyaktighet, for feministen Mary Wollstonecraft ble bare 38 år. I dag – mandag 27. april er det 250 år siden hun ble født.

250 år siden. Det er lenge siden, det.Hun var langt forut for sin tid. I bøkene hun skrev tok hun opp oppdragelse av døtre, kvinners rettigheter og alle urettferdighetene de ble utsatt for. Hun var særlig opptatt av kvinners utdanning inkludert politikk, moralske spørsmål, etikk, religion og den franske revolusjonen. Hun har også skrevet om sitt besøk i Sverige og Norge. Forfatterskapet hennes inkluderer brev, essays, dikt, romaner og dokumentarskrifter.

Ifølge en artikkel i Klassekampen av Hilde Sandvik og Andreas Føllesdal skrev Wollstonecraft for den brede middelklasse og advarte mot å oppdra kvinner til snever interesse for egen skjønnhet. Hun var en sterk tilhenger av en oppdragelse som fokuserte på egenskaper som uavhengighet, mot og offervilje – tre egenskaper som i hennes tid var forbeholdt menn – men Mary Wollstonecraft mente at dette også var jentenes egenskaper bare oppdragelse og utdanning ble endret. Det må har vært ganske kjetterske tanker for 250 år siden!

En så selvstendig tenker hadde selvfølgelig ikke noe lett liv for 250 år siden. Hun ble sterkt kritisert for både tanker og levemåte. Hun levde sammen med en mann som hans ”naturlige” livsledsager og fikk en datter med ham. Hun giftet seg senere med en annen mann, men de valgte å bo i to nabohus - også uvanlig. Hennes ukonvensjonelle meninger regnes i dag som klassikere innen feminismen.

I boka Et forsvar for kvinnens rettigheter spør Wollstonecraft:

”Hvis nå kvinner ikke bare er en sverm flyktige døgnvesener, hvorfor skal de da i uskyldens fagre navn holdes i uvitenhet?

Boka anbefales på det varmeste. Og for øvrig ønsker vi å gratulere alle kvinner med dagen. Mary Wollstonecraft er vel verdt både å feires og å minnes.

"Skal flere kvinner komme inn, må menn ut"

2009-04-23T14:57:00.000-07:00

Det sier forsker Janneke van der Ros i Klassekampen idag 23. april 09. Hun sier det er viktig å skille mellom kjønnsbalanse og kjønnsmaktbalanse. Sammen med Ingrid Guldvik - begge er forskere og førsteamanuenser ved Høgskolen på Lillehammer - har de undersøkt i seks kommuner blant annet hvordan verv fordeles på lokalplanet i politikken. Konklusjonen er klar: Det er fortsatt mannsmakta som rår.

Van der Ros mener det er en merkelig myte i dette landet at vi er i mål med likestillingen. Funnene fra undersøkelsen deres viser at dette slett ikke er tilfelle.

Nominasjonsprosessene viser at den som står øverst på valglista, har best sjanser til å gå viere til lederverv som ordfører eller hovedutvalgsleder. Ved valget i 2007 hadde menn 72 prosent av førsteplassene på valglistene.

De partiene som er i opposisjon nominerer i større grad kvinner på enn de som er i posisjon helt uavhengig av om partiet er på venstre eller høyresida.

Valgnemnda består oftest av et flertall av menn, og de "ser" lettere menn enn kvinner når vervene skal fordeles.

Kvoteringsreglene viser at Arbeiderpartiet 50 - 50 regel gjør det enklere å få likestilling, men at 40 - 60 reglene nesten alltid fører til at det blir 60 prosent menn.

Ideer om godt lederskap er kulturelt sett nesten alltid knyttet til maskuline egenskaper.

Tabbekvoten for kvinner er langt lavere enn for menn.

"Kvinner og minoriteter" settes ofte i bås. Men det er jo helt rimelig at en pakistansk mann går av "mannekvoten" og ikke konkurrerer med en kvinne.

- Dessuten settes ofte ungdom opp mot kvinner. Men er det ikke like viktig å få inn både unge kvinner og unge menn? sier van der Ros i dette intervjuet i Klassekampen - med journalist Magnhild Folkvord.

Hos oss i Kragerø er det slik at selv om Arbeiderpartiet har sin kvotering, så vil de mindre partiene ofte sette en mann på toppen. Det betyr i at formannskapet hos oss har både Kr.f., Senterpartiet og SV en representant, og alle er menn. De partiene som har to representanter har en av hvert kjønn. Det eneste unntaket er faktisk Venstre som har satt en kvinne inn i formannskapet. Dette er et eksempel som også går igjen i hovedutvalgene.

Hvordan er det i din kommune?

Torsdagshilsen fra Mette

DROP THE KNIFE: Against Female Genital Mutilation

2008-03-01T12:59:00.000-08:00

Her forleden fikk jeg denne meldingen på Face Book og føler veldig for å dele den med dere:

Female genital mutilation (EGM) often referred to as as 'female circumcision', comprises all procedures involving partial or total removal of the external female genitalia or other injury to the female genital organs.It causes life-long health hazards and sometimes death.The operations are often carried out with little or no regard to hygiene. The girls aren't given any sedatives. Their genitals are cut with dirty razor blades, knives, or shards of glass. Many of the girls die from the operation, because of infection, injury, or AIDS. The girls who survive often have their vaginal openings sewn closed, only to be cut open again on their wedding night.There are different types of female genital mutilation.The procedure consists of clitoridectomy (where all, or part of, the clitoris is removed), excision (removal of all, or part of, the labia minora), and cutting of the labia majora to create raw surfaces, which are then stitched or held together in order to form a cover over the vagina when they heal. A small hole is left to allow urine and menstrual blood to escape. In some less conventional forms of infibulation, less tissue is removed and a larger opening is left.In some traditions a ceremony is held, but no mutilation of the genitals occurs. The ritual may include holding a knife next to the genitals, pricking the clitoris, cutting some pubic hair, or light scarification in the genital or upper thigh area.Today, the number of girls and women who have been undergone female genital mutilation is estimated at between 100 and 140 million. It is estimated that each year, a further 2 million girls are at risk of undergoing FGM.Mutilation is not required by any religion!Stop violence against women!STOP THIS BUTCHERY!

Kom gjerne med innspill.

Meldingen er skrevet av kooka_C@hotmail.com

Cairo, Egypt

Internasjonal dag mot kvinnelig omskjæring 6. februar

2008-02-08T04:22:00.000-08:00

Ca. to millioner kvinner omskjæres hvert eneste år. Totalt har minst 130 millioner kvinner blitt omskåret. Daglig omskjæres fortsatt omkring 6.000 jenter daglig. Antakelig skjer dette også med jenter som bor i Norge forteller fylkesmannen i Telemark på sin nettside.
Kvinnelig omskjæring er brudd på våre menneskerettigheter, er en krenkelse av jenters og kvinners integritet i tillegg til at inngrepet gir store fysiske og psykiske helseplager.
Kampen mot kvinnelig omskjæring angår derfor oss alle og må fortsette til denne tradisjonen er brutt.
Fylkesmannen i Telemark viser til ytterligere informasjon ved forelesningen høgskolelektor May-Lisa Spjelkevik holdt på konferansen ”Vold – en utfordring for helse-, sosial- og barneverntjenesten” 02. – 03.10.2007 i Vrådal: ”Kjønnslemlestelse – hva kan tjenesten gjøre for å avdekke og forebygge?” Du finner artikkelen her.

Regjeringen la fram sin handlingsplan mot kjønnslemlestelse 05.02.2008. Les pressemeldingen fra Barne- og likestillingsdepartementet her.

Vold mot de minste

2008-01-15T11:16:00.000-08:00

Idag 15. januar 2008 kan du klikke deg inn på en ny webside som tar de alle minste i forsvar: http://www.reddesmå.no/.

Reddesmå.no er ingen organisasjon, men et nettverk hvor fagfolk, politikere og privatpersoner fra ulike samfunnsarenaer gir sin støtte til arbeidet for å bekjempe vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn. Støtten gis ved å tilslutte seg nettverket på reddesmå.no, og ved å bruke sin stemme, sine ressurser og sin innflytelse til innsats for de redde barna.

Telemark Arbeiderpartis kvinnenettverk gir sin fulle støtte til initiativet. Vi vet og dere vet at barndommen kommer ikke i reprise.

Initiativtakerne skriver på nettsiden at tusenvis av barn bruker kreftene sine på å beskytte seg mot vold, overgrep og omsorgssvikt i egne hjem. De lever bemerkelsesverdig tause med sine katastrofehemmeligheter, men er ofte fryktelig redde. Verken privatpersoner, det offentlige hjelpe- og rettsapparat eller de statlige myndigheter har skaffet tilstrekkelig hjelp til små, redde barna. De fleste får ikke nødvendig beskyttelse før de er påført betydelig skade, skader som ofte varer hele livet, skriver familieterapeut Øivind Aschjem og på den nye hjemmesiden som ber deg støtte tiltaket ved å signere navnet ditt. Vi i Telemark Arbeiderpartis kvinnenettverk anbefaler deg: Gjør det!

Hovedfokus er på de minste barna, fordi tidlig intervenering er viktig, og fordi disse på alle måter og i alle sammenhenger er de mest sårbare.

Initiativtakerne:

Øivind Aschjem (f.49) har arbeidet med familievold siden 1984. Møtt hundrevis av menn, kvinner og barn som har levd i familier rystet av vold. Sittet som medlem av Regjeringens Kvinnevoldsutvalg, skrevet flere bøker om dette temaet og underviser mye om barn i voldsfamilier. Arbeider i dag i Alternativ til Vold i Telemark som medarbeider i det nasjonale prosjektet ” Barn som lever med vold i familien.”

Siri Søftestad (f.59) har arbeidet med hovedfokus på seksuelle overgrep mot barn fra 1993, først innenfor ulike deler av barnevernet i Vest-Agder, nå som dr.gradsstipendiat ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Har gjennom dette arbeidet vært involvert som rådgiver og veileder i saker med mistanker om seksualisert vold mot hundrevis av norske barn. Har forsket, skrevet en rekke fagartikler, skrevet en lærebok om emnet og bidratt til utvikling av tiltak og til kompetanseutvikling både nasjonalt og internasjonalt.

Gå inn og les mer på http://www.reddesmå.no/ Skulle du ikke komme inn med "å", så bruk aa i stedet. Lykke til!

Mette K. Ofstad

leder kvinnenettverket Telemark Arbeiderparti

2007-11-21T13:16:00.000-08:00

Har du merket deg hvor ofte menn er sitert og avbildet i avisene i forhold til kvinner? Ta for deg din lokalavis eller fylkesavis i en uke og ta en opptelling! Du vil bli overrasket. Noe særlig bedre er det ikke i etermediene. Egentlig et merkelig fenomen i og med at vi kvinner tross alt er halvparten av befolkningen! Men dette avspeiles såvisst ikke i mediene.

Her har vi sakset et nyhetsinnslag fra global.no som til og med sier at kvinnelige journalister IKKE skriver om kvinner, men om mannlige nyheter. Dette må både journalister og lesere gjøres oppmerksom på!!

Kvinnelige journalister, mannlige nyheter
82 prosent av nyhetsinnslag handler om menn viser en undersøkelse som omfatter 70 land over hele verden. Undersøkelsen, som ble foretatt sist år av WACC, World Association for Christian Communication, tok for seg nyhetsinnslag i tv, aviser og radio.

Blant de 70 landene var det 14 afrikanske, 21 europeiske, åtte latinamerikanske, to i Nord- Amerika, fire i Midtøsten og fire i Stillehavsområdet. I undersøkelsen går det klart frem at saker som tar utgangspunkt i kvinners liv og synspunkter svært ofte ikke betraktes som nyheter.

- I en ideell verden burde menn og kvinner være like synlige i mediene, både som journalister og som subjekter i nyhetsinnslag. Men i virkeligheten er det helst annerledes, heter det i rapporten. Bare 18 prosent av nyhetene handler om kvinner, mens 56 prosent av nyhetsoppleserne på tv er kvinner. I den forrige undersøkelsen om samme tema fra 1995, hadde 17 prosent av innslagene kvinnelig subjekt. Kriteriet er at kvinner enten er intervjuobjekter, eller at innslaget dreier seg om en kvinne. De som arbeider i mediene liker å hevde at mediene speiler virkeligheten. Hvis dette stemmer må det bety at man ikke finner kvinners liv og synspunkter særlig interessante. Medieinnslag som handler om kvinner skildrer først og fremst kvinners tradisjonelle roller, kone, mor, hjemmeværende. I alle andre roller er mennene overrepresentert. Den samme tendensen finnes man ved å se på hva kvinnelige journalister skriver om, oftest er det innenfor områdene underholdning, helse, undervisning og miljø. Målet med forskningsprosjektet var å styrke solidariteten og kunnskapen om mediene, og å gjøre dem som arbeider i mediene oppmerksomme på kjønnsperspektivet. - Kvinners synlighet i nyhetsstrømmen kommer ikke til å forandres grunnleggende før kvinneres rettigheter, inklusiv retten til deltagelse i den offentlige kommunikasjon, blir vesentlig bedre, heter det i rapporten.

Har du kommentarer?

Kryss en kvinne!!

2007-08-07T14:49:00.000-07:00

Ifølge Nettavisa er det overrepresentasjon av menn på valglistene i kommunene. Frp er en versting.
På Frps kommunevalglister er hele 80 prosent menn. Heller ikke Høyre og Senterpartiet scorer høyt på en gjennomgang NRK har foretatt.
På Høyres kommunevalglister i Vestfold er det ingen kvinner på listene.
Partiene gjør for lite for kvinner. Det mener likestillingsombud Beate Gangås.
- Det går alt for seint. Jobben partiene skulle gjøre med å ha et representativt utvalg har ikke lykkes. Jeg hadde ønsket at det var annenhver mann og kvinne på listene, og flere kvinnelige toppkandidater, sier Gangås til NRK.
Partiformann i Frp, Siv Jensen, mener det ikke er et problem.
- Det avhenger ikke av kjønn om man gjør en god jobb eller ikke, sier hun fortsatt ifølge Nettavisen.

Hvordan er det i din kommune/fylkeskommune? For min del er jeg godt fornøyd. I Kragerø og i Telemark fylke har Arbeiderpartiet halve av hver på begge listene. Vi speiler med andre ord befolkningens sammensetning. En annen sak er imidlertid hvordan resultatet blir?? Vi har erfart før at menn krysses oftere enn kvinner. Og at kvinner ble strøket en masse den gang det var tillatt.

Hva kan vi gjøre nå 10. september?

Jo, kjære medsøstre, kryss minst en kvinne ved årets valg!! Aller helst flere!

Er jenterollen på TV nedverdigende?

2007-05-11T10:54:00.000-07:00

I følge skribent Sandra Kobrin fra California har kvinnene i USA mindre enn 40 prosent av "rollene" på TV i beste sendetid. Allikevel er det ikke denne prosenten hun er mest opptatt av, men hvilken rolle som tildeles kvinnene i såpeserier, filmer og andre underholdningsserier. Hun mener kvinnene i beste fall blir framstilt som "dumme blondiner", slangen i paradiset, eller heksen i en ellers idyllisk tilværelse: den evig klagende kona, den misfornøyde husmora eller den frustrerte elskerinnen som synes ektemannen kommer fullstendig til kort. Den profesjonelle yrkeskvinnen får også sitt, om hun kan være vellykket i jobben, er resten av privatlivet framstilt som et eneste langt gjesp med uoppfylte drømmer og det som verre finnes av mangler. Og hvordan blir kvinnene framstilt i Reality TV? Ofte som parter som kjemper mot hverandre. Er det slik vi ønsker å framstå?

Professor Martha Lauzen ved San Diego University i California sier at feminisme er blitt det nye f-ordet på TV. Denne portretteringen på TV opererer ikke i et vakum, disse rollene reflekterer hva som foregår i samfunnet, hevder hun.

Noen som kjenner igjen disse tendense på vårt programtilbud på norsk TV?

Lavere pensjon for kvinnene!

2007-03-19T15:39:00.000-07:00

Ifølge Aftenposten mandag 19. mars vil inntektsforskjellen øke mellom kjønnene etter pensjonsalderen. Det er forbruksøkonom Magne Gundersen i Sparebank 1 som sier dette til avisen.

De fleste er kjent med at kvinner må friste en lenger pensjonisttilværelse enn menn av den grunn at de lever lenger. Allikevel sparer kvinner mindre enn menn. Ifølge en undersøkelse viser det seg at kvinner også har mindre kunnskap om pensjon enn menn.

Aftenpostens artikkel er ikke oppmuntrende lesing. Ikke bare hevdes det at kvinner i mindre grad enn menn vet hva de får i pensjon; de er dessuten mer pessimistiske, fordi bare 20 prosent av kvinnene tror de får en god pensjon, mens hver tredje mann tror de samlet sett får en god nok pensjon. Det samme forholdet gjelder sparing til egen pensjon. Færre kvinner sparer altså til egen pensjon.

Det er med andre ord et stykke vei igjen til økonomisk likestilling i pensjonsspørsmålet. Vi ligger faktisk et stykke etter når det gjelder å ta ansvar for for egen økonomi i pensjonistsspørsmålet.

Hvordan ligger du an i dette spørsmålet? En av våre store utfordringer er her spørsmålet om hel- eller deltidsstilling. Altfor mange kvinner jobber deltid, som gir elendig uttelling i pensjonsspørsmålet. Altfor mange kvinner blir minstepensjonister nettopp fordi stillingsbrøkene deres er for små.

Historisk oversikt over deltid – heltid (et innlegg fra Kari Henriksen)

Frem til midten av 70 tallet var det nesten ingen deltidsstillinger på sykehus eller i omsorgssektoren. I og med at kvinnene tok utdanning og ønsket seg ut i arbeidslivet, samtidig med at de hadde familie og barn, og velferdsordningene var langt fra hva de er i dag, kom det sakte, men sikkert et krav om å få mer tid til familien. Enkelte steder gikk ledelsen med på å dele to stillinger i hver sin 50%. Det ble etter hvert et tariffspørsmål. Norsk Sykepleierforbund og daværende Norsk Hjelpepleierforbund gikk i bresjen for å få til bedre forhold for kvinnene. PÅ midten av 80 tallet kom tariffkravet om at man skulle arbeide hver tredje helg. Dette var et samstemt krav fra de kvinnedominerte fagorganisasjonene. De fikk til slutt gjennomslag, på en betingelse: det ble ikke kompensert for økonomisk. Tiltaket skulle løses innenfor rammene og økningen skulle tas i framtidige tariffoppgjør.
Både NHF og NSF feilberegnet sine motstandere. Og det var ikke bare staten, det var heller ikke vilje hos de mannsdominerte forbund til å prioritere dette i sentrale oppgjør. Det ble arbeidet på flere felt, og man fikk nesten en løsning i Stortinget på midten av 90 tallet. Imidlertid snudde Arbeiderpartiet i siste liten, og det forslaget som da lå inne (endring i arbeidsmiljøloven, tror jeg det var om å likestille skift/turnus i industrien med turnusarbeid i kvinnedominerte yrker) ble ikke vedtatt. Samtidig ble det arbeidet for en sammenslåi9ng av Norsk Kommuneforbund, som den gang mistet medlemmer, og Norsk Hjelpepleierforbund, som økte sin medlemsmasse. I denne prosessen ble de mannsdominerte fagforbund sine argumenter om at man måtte gå med å gjøre turnusene like – altså arbeide i tre-delte turnusordninger, og hver andre helg, fremmet også av Fagforbundet og etter hvert ledere og NSF.
Det har lammet hele utviklingen (mener jeg). Fokus ble flyttet fra et spørsmål om penger til et spørsmål om arbeidstid og ingen ville arbeide tredelt skift eller hver andre helg. Dermed var ansatte, ledere og organisasjoner handlingslammet og deltid fikk nærmest leve sitt eget liv, fritt for argumenter om kvalitet, kontinuitet, likestilling og velferdsargumenter.

Resultatet vet vi. De fleste kommuner opplever idag at alfor mange har deltidsstillinger. Det gir en pensjonisttilværelse med lav pensjon. En svær utfordring for oss alle!!

Ta tryggheten tilbake, skriver Gunn Olsen i TA

2007-03-07T11:27:00.000-08:00

"Jeg vil ha tryggheten min tilbake. jeg vil ha de mørke kveldene for meg selv. jeg vil ha natta tilbake. jeg vil ha rett til å gå trygt fram og tilbake til jobben min i Oslos gater uten å være redd for å bli overfalt."

Dette høres sikkert ut som kvinnebevegelsens slagord fra 70-tallet. Da kvinnene krevde likestilling, lik rett til arbeid, rett til å kle seg som de selv ønsket, og lik rett til å ferdes ute, uten å bli sett på som ei løssluppen tøs.

I 2007 er vi altså tilbake igjen? Med behov for å kreve respekt og menneskeverd.
Tilbake er redselen for å bli utsatt for voldtekt og overgrep. Kvinners frihet er igjen på vei til å bli frarøvet?

Dette kan vi ikke finne oss i. Alle voldtekssøkende den siste tiden er skremmende og tragisk for de det gjelder. Vi må ikke la oss skremme til å bli sittende inne. Vi skal selvsagt ha vår rett til det naturlige liv i samfunnet.

Jeg vil ikke tillate meg selv å være så redd at jeg ikke kan leve et normalt liv, verken i Oslo eller hjemme.

Ingen trenger å gå alene over alt, i en hver tilstand, til alle døgnets tider. Det skjønner de fleste kvinner. Men der det er naturlig , og når det er nødvendig, må kvinner i alle aldre, ha krav på å ferdes uten redsel for overgripere. Vi må ha krav på å gå inn egen dør, uten at noen står på lur for å voldta oss. Det er ingen aldersgrense for å bli voldtatt. Derfor blir alle utrygge.

Det må slås hardt ned på overgripere. Det er uakseptabelt at slike saker legges i skuffene og henlegges. Store ressurser må brukes for å ta voldteksforbryterene. Ja, vi vil ha mer synlig politi i gatene, men vi trenger også oppmuntring og støtte fra menn. Det er et viktig signal at menn viser avsky for menns overgrep mot kvinner.

Gunn Olsen
Stortingsrepresentant for AP

Ingen fredsbygging uten kvinner!

2007-03-03T10:41:00.000-08:00

Hva er tema på kvinnedagen 8. mars i FNs internasjonale regi?

I de senere år har det blitt klarere og klarere at fredsbygging uten en likeverdig inkludering av kvinner, deres synspunkter, forventninger og rettigheter er dømt til å mislykkes. En FN-resolusjon om Kvinner, Fred og Sikkerhet som ble vedtatt i år 2000 (1325) er et direkte resultat at denne bevisstgjøringen. For første gang i historien peker Sikkerhetsrådets resolusjon offisielt på den særlig alarmerende situasjonen som kvinner i krigsområder og i utsatte fredsomstendigheter befinner seg i. Kvinner er ofte de første ofrene for vold og blir allikevel nektet retten til å ta del i fredsforhandlingenes formelle arbeid som likeverdige borgere. Når dette er sagt dveler Resolusjonen ikke utelukkende på den rollen kvinner innehar som voldsofre, den belyser like mye de talløse kvinnene som arbeider i sine lokalsamfunn og som i stor skala arbeider for å hindre konflikter, vedta resolusjoner og for å få i stand holdbare løsninger innenfor fredsbygging. FN ønsker å gi honnør til kvinners bidrag til fredsbygging ved å invitere fem uvanlige kvinner fra henholdsvis Burundi, Canada, Guatemala, USA og Sveits som representanter for viden kjente fredsinitiativer. De fem kvinnene vil dele sine erfaringer på en internasjonal konferanse 8. mars i UNESCOs hovedkvarter i Paris. De fem vil snakke om sine personlige erfaringer når det gjelder fredsbygging og lage en felles uttalelse som vil involvere kvinner i fredsforhandlinger og politiske prosesser i områder etter en krigskonflikt.
Les mer om kvinnene her.